HR-1995-16-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-01-05 |
| Publisert: | HR-1995-00016s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Frostating lagmannsrett LF-1994-00406 K - Høyesterett HR-1995-00016S , jnr. 1273/1994 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388, §383 |
Ved stevning av 11 juni 1994 til Trondheim byrett reiste A privat straffesak mot B med krav om mortifikasjon av uttalelser som B hadde kommet med som saksbehandler ved Trondheim ligningskontor i innstilling til vedtak fra ligningsnemda. Ligningsnemdas vedtak ble sendt skattyter den 24 april 1989.
Byretten avsa 23 juni 1994 kjennelse med slik slutning:
"Søksmålet fra A i sak nr. 835/94A for Trondheim byrett avvises."
Byretten kom til at søksmålsfristen var oversittet.
A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett som 17 oktober 1994 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til Trondheim byrett for fortsatt behandling.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke."
Lagmannsretten kom til at søksmålsfristen var overholdt.
B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
Det er vist til at lagmannsretten innhentet diverse opplysninger fra A før kjennelsen ble avsagt. To prosesskrift med påskriften "til underretning" ble oversendt uten krav om tilsvar eller frist for dette. All den stund hun ikke var representert ved advokat innebar ikke forsendelsen av nevnte prosesskrift en oppfordring for henne til å ta til motmæle eller frembringe ytterligere opplysninger i saken. Unnlatelsen av å gi henne adgang til å uttale seg antas å ha ført til at lagmannsretten la til grunn As uriktige påstand om at han ikke mottok ovennevnte vedtak. Den manglende innhenting av uttalelse anses å være en saksbehandlingsfeil.
Lagmannsretten ba A svare på når han fikk kunnskap om innstillingen til ligningsnemdas vedtak. Det må være feil spørsmålsstilling. De påståtte ærekrenkende utsagnene fremgår bare i ligningsnemdas vedtak. Det er således As kunnskap om dette som danner utgangspunktet for søksmålsfristen. Dette anses å være både feil saksbehandling og feil lovtolking.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt
1. Trondheim byretts kjennelse av 23. juni 1994 stadfestes.
Subsidiært
1. Frostating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 94-406 K avsagt pr. 17. oktober 1994 oppheves."
A har i det vesentlige sluttet seg til innholdet av og slutningen i lagmannsrettens kjennelse.
Det er lagt ned slik påstand:
"I det prinsipale tilfellet:
Kjæremålet av 4. november 94 forkastes.
I det subsidiære tilfellet:
Frostating lagmannsretts kjennelse av 17. oktober 94 stadfestes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av straffeprosessloven §388. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jfr. §388 nr 2 og 3.
Når det gjelder saksbehandlingen, er kjæremålet begrunnet med at lagmannsretten har innhentet tilleggsopplysninger fra A og har lagt disse til grunn uten at den kjærende part uttrykkelig er gitt anledning til å uttale seg. Forberedende dommer i lagmannsretten ba ved brev av 16 september 1994 A om tilleggsopplysninger på tre punkter. Spørsmålene ble besvart i prosesskrift av 26 september 1994. Den kjærende part opplyser at hun fikk prosesskriftet oversendt til underretning, men uten frist for ytterligere bemerkninger. Dette er heller ikke noe saksbehandlingskrav, jf straffeprosessloven §383 annet ledd. Etter kjæremålsutvalgets syn må det forøvrig ha vært klart for den kjærende part at lagmannsretten anså de spørsmål som ble stilt, for å være av betydning for avgjørelsen. Lagmannsretten måtte kunne gå ut fra at hun ville komme med tilleggsbemerkninger dersom hun ikke var enig i de opplysninger som ble gitt av A. Lagmannsrettens avgjørelse ble først truffet ca tre uker etter at prosesskriftet var innkommet. Kjæremålsutvalget finner etter dette at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil.
Med det faktum som lagmannsretten har lagt til grunn, og som ikke kan prøves av kjæremålsutvalget, foreligger heller ingen feil ved lovtolkningen. Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.