HR-1995-1613-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-08-17 |
| Publisert: | HR-1995-01613s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-01613S , jnr 837/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Halvorsen, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §291, §63 |
Oslo byrett avsa 26 januar 1993 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1965, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd og §291 jfr. §63 annet ledd til en straff av fengsel i 8 - åtte - måneder.
Til fradrag i straffen går 29 - tjueni - dager for utholdt varetekt.
Han dømmes til å betale erstatning til Cafe Sara AS med kr 4823,- - firetusenåttehundregtjuetrekroner - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Den 12 oktober 1994 fremsatte A en begjæring om gjenopptakelse av byrettens dom, post I, overtredelsen av strl §162 første ledd. Han ble funnet skyldig i ved to tilfeller å ha overdratt noen gram heroin til B. Det var vedlagt en skriftlig erklæring av 22 september 1994 fra B der det står følgende:
"Jeg, B, erklærer herved at de opplysninger jeg har gitt i rettsaken til A var feilaktige.
Personen jeg fikk heroinen av var en annen, - også av Marokkansk opprinnelse. A har såvidt meg bekjent aldri hatt noen befatning med heroin eller andre narkotikum. Jeg beklager de konsekvenser mitt falske vitnesbyrd har forårsaket, og erklærer meg rede for å ta min straff for dette forhold."
I uttalelse av 1 desember 1994 gikk statsadvokaten i mot at saken ble gjenopptatt.
Byretten avsa 7 desember 1994 kjennelse med slik slutning:
"As begjæring om gjenopptagelse av Oslo byretts dom av 26. januar 1993 tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som 6 juni 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det foreligger saksbehandlingsfeil. Retten har uten videre lagt til grunn at den erklæring B nå har gitt, er uriktig. Retten har en selvstendig plikt for å bidra til sakens opplysning, og den bør i et slikt tilfelle som dette, iverksette etterforskningsskritt for å få belyst hvorvidt B snakker sant eller ikke.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram. Ut fra den begrunnelse lagmannsretten har gitt, kan ikke utvalget se at det foreligger en saksbehandlingsfeil når retten ikke har iverksatt etterforskningsskritt til ytterligere belysning av B's nye forklaring.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.