Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-11-02
Publisert: HR-1995-02064s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-02064S , jnr 1360/1995
Parter:
Forfatter: Aasland, Tjomsland, Stang Lund
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §412, §252, §388


Bergen byrett mottok 15 juni 1995 stevning fra A i privat straffesak mot polititjenestemenn fra Bergen politikammer. I stevningen var ikke navnene på de saksøkte polititjenestemennene oppgitt, og Bergen byrett tilskrev A 27 juni 1995 med oppfordring om å oppgi polititjenestemennenes navn. Kopi av byrettens brev ble også sendt til advokat Hallstein Aadland, som i stevningen er oppgitt som saksøkerens advokat. Den påpekte mangelen ved stevningen ble ikke rettet innen den frist byretten hadde satt, og Bergen byrett avviste saken ved kjennelse av 8 september 1995 i medhold av straffeprosessloven §412 første ledd, jf §252 første ledd.

A påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som avsa kjennelse 27 september 1995 med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hans anførsler i kjæremålet går i det vesentlige ut på at han er blitt uriktig domfelt på grunn av angivelige falske vitneforklaringer fra polititjenestemenn og manglende bevis for øvrig. Han viser til at nye beviser for hans uskyld kan fremlegges i saken. As nedlagte påstand er noe uklar, men den må forstås slik at han ønsker den private straffesaken fremmet. I tillegg har han lagt ned påstand om at han frifinnes og tilkjennes saksomkostninger og erstatning for urettmessig frihetsberøvelse, tapt arbeidsfortjeneste m v.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter bestemmelsene i straffeprosessloven §388 til å prøve lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling. Det er ikke anført noe i kjæremålet som utvalget kan prøve, og kjæremålet blir derfor å avvise.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.