Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1995-12-21
Publisert: HR-1995-02161s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1995-02161S , jnr 1470/1995
Parter:
Forfatter: Holmøy, Bugge, Dolva
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §388


Saken gjelder midlertidig beslag av førerkort.

A, født xx.xx.1956, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd, jf §22 første ledd.

Nedre Telemark forhørsrett avsa 29 november 1995 kjennelse med slik slutning:

"Retten samtykker ikke i at politiet fortsatt beholder førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1956."

Politiet påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 4 desember 1995 avsa kjennelse med slik slutning:

"Politiet kan beslaglegge førerkortet til A, født xx.xx.1956, inntil det er besluttet om førerkortet skal inndras, dog ikke utover 5. november 1996."

Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.

Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at det ikke medfører riktighet når lagmannsretten har lagt til grunn at siktedes foreldre vil få hjelp av kommunens hjemmetjeneste. Det vises forøvrig til den begrunnelse Nedre Telemark forhørsrett har lagt til grunn i sin kjennelse 29 november 1995.

Politiet er gjort kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse avsagt etter kjæremål. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller generelle lovtolking, jf straffeprosessloven §388.

Kjæremålet er i dette tilfelle rettet mot lagmannsrettens bevisvurdering og konkrete skjønnsmessige vurdering som ikke kan prøves ved videre kjæremål. Kjæremålet blir derfor å avvise.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.