HR-1995-359-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-15 |
| Publisert: | HR-1995-00359k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating lagmannsrett LG-1995-00356 K - Høyesterett HR-1995-00359K , jnr 203/1995 |
| Parter: | Snorre AS (advokat Reidar Blom) mot Saga AS, konkursbo (advokat Klaus Iversen) |
| Forfatter: | Holmøy, Aasland, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992), Straffeloven (1902) §285, §179, §384, §403, Aksjeloven (1976) §12-10, Dekningsloven (1984) §5-12, §5-5, §5-9, §5-6, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §14-2, §14-6, §3-6 |
Saken gjelder arrest i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven kap 14. 31.05.94 gjorde Saga AS oppbud. Konkursboet mente å ha et pengekrav mot Snorre AS på kr 350.000,-, og begjærte arrest for dette beløp pluss omkostninger, til sammen kr 400.000,-. Nordfjord namsrett avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saga AS konkursbo gis arrest for kr 350000,- i en arrestgjenstand som namsmannen finner velegnet tilhørende Snorre AS.
2. Arrest som bestemt i slutningens pkt 1 vil ikke bli gjennomført såfremt Snorre AS stiller sikkerhet etter tvangsfullbyrdelsesloven §3-6 for et beløp på kr 350000.
3. Hver av partene bærer sine saksomkostninger."
Snorre AS påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Saga AS tok til motmæle og fremmet aksessorisk motkjæremål hva gjaldt mulige omkostninger forbundet med innkreving av penge- kravet. Lagmannsretten avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saga AS konkursbo gis arrest for kr 400000,- - kronerfirehundretusen 00/100 - i et formuesgode tilhørende Snorre AS.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten i kjæremål og motkjæremål betaler Snorre AS ved styrets formann til Saga AS konkursbo ved bostyrer Klaus Iversen kr 8000,- - kroneråttetusen - samt for namsretten kr 13312,- - kronertrettentusentohundreogtolv -."
Snorre AS har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Det er påberopt feil i lagmannsrettens saksbehandling og lovtolkning, jf tvistemålsloven §404 første ledd nr 2 og 3. Det anføres at lagmannsretten har gått utenom partenes anførsler når det gjelder den prejudisielle sannsynliggjøring av om krav foreligger mot den kjærende part. Videre hevdes det at lagmannsretten ikke har konkretisert den adferd hos den kjærende part som skal gi sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §14-2. Endelig anføres det at lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til kjæremålet over namsrettens saksbehandling. Slik påstand er nedlagt:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 20. april 1995 oppheves.
2. Snorre AS tilkjennes saksomkostninger for namsrett, lagmannsrett og Kjæremålsutvalget."
Saga AS konkursbo har tatt til motmæle. Det hevdes prinsipalt at det ikke foreligger innholdsmessige eller behandlings- messige mangler ved lagmannsrettens begrunnelse eller avgjørelse som kan føre til opphevelse av denne. Følgende påstand er nedlagt:
"1. Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
2. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
3. Atter subsidiært: Saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling om og i den utstrekning kjæremålsutvalget opphever lagmannsrettens avgjørelse.
4. Saga AS Kkbo. tilkjennes saksomkostninger for kjæremålsutvalget, subsidiært at spørsmålet hjemvises til behandling av lagmannsretten, jfr Tvistemålsloven §179, første ledd, 3.punktum."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Dette kan prøves av kjæremålsutvalget i et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, jf tvistemålsloven §404.
Den kjærende part hevder at lagmannsretten har gått utenfor partenes anførsler når det gjelder det krav som søkes sikret. Dette gjaldt et krav på kr 350.000 i forbindelse med for meget utbetalt provisjon, tillagt renter og omkostninger, samlet kr 400.000. Boet har krevet betalingen omstøtt. Kjæremotparten er enig i at det er dette kravet som søkes sikret.
Om sannsynliggjøringen av arrestkravet har lagmannsretten uttalt:
"Lagmannsretten finner at det på bakgrunn av rapporten og opplysningene ellers er sannsynliggjort at det foreligger et krav. Den innbetaling som er foretatt i Nojak AS av Sagas kunder må likestilles med innbetaling fra Saga AS og rammes av aksjel. §12-10 som et uberettiget lån fra selskapet og som et lån må det under enhver omstendighet betales tilbake. Lagmannsretten finner som namsretten at det er sannsynliggjort at den aktuelle disposisjonen kan omstøtes etter reglene i dekningsloven §5-9, jf §5-12 jfr. også §5-5 og §5-6.
Slik lagmannsretten vurderer forholdet er det også skjellig grunn til mistanke om at der foreligger et straffbart forhold i form av "tapping" av selskapet, jfr. straffeloven §285 annet ledd og det underbygger også at der foreligger omstøtelsesgrunnlag."
Kjæremålsutvalget finner lagmannsrettens uttalelser om innbetaling til Nojak AS og forholdet til aksjeloven §12-10 uklar, og det kan ikke ses bort fra at lagmannsretten kan ha forutsatt at også dette kravet ble søkt sikret ved arresten. Forholdet vedrørende Nojak AS var bare påberopt av boet for å underbygge anførslen om at det var grunn til å frykte at tvangsfullbyrdelsen av kravet på kr 400.000 ville bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort.
Etter kjæremålsutvalgets mening viser kjennelsen imidlertid at lagmannsretten også har tatt standpunkt til det kravet som var gjort til arrestgrunn. Det er flere uttalelser som viser dette. Lagmannsretten innleder sine egne bemerkninger med å vise til namsrettens kjennelse, som retten i hovedsak slutter seg til. De aktuelle avsnitt fra den revisorrapporten som er bakgrunnen for boets krav på kr 350.000, er deretter sitert. Når lagmannsretten i det avsnittet som er sitert ovenfor, omtaler "den aktuelle disposisjonen" og muligheten for omstøtelse av denne, må det være arrestkravet det vises til. I denne forbindelse vises også til det neste avsnittet om mistanke om "tapping", noe som skal underbygge at det er grunnlag for omstøtelse av dette kravet i konkursen. At lagmannsretten muligens har tatt feil med hensyn til betydningen av anførslene vedrørende Nojak AS, kan da ikke anses å ha hatt noen avgjørende betydning for rettens resultat, og det er da ikke grunn til å oppheve kjennelsen.
Når det gjelder spørsmålet om skyldnerens adferd ga grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelsen ville bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort - tvangsfullbyrdelsesloven §14-2, jf §14-6 - har lagmannsretten tatt utgangspunkt i at det er tilstrekkelig at det sannsynliggjøres at det er "grunn til frykt for at skyldneren vil stelle seg slik at saksøkeren i det minste vil få store utlegg ved en eventuell senere tvangsfullbyrdelse av hovedkravet". Lagmannsretten har vist til "måten de foretatte disposisjoner er gjennomført på mellom de tre selskapene". For øvrig har lagmannsretten i hovedsak sluttet seg til namsrettens merknader. Namsretten uttalte at Gunnar Nore, "i kraft av sin eierposisjon og stilling måidentifiseres med både Saga AS og Snorre AS, og viste forøvrig til en "en rekke forhold som er mildt sagt kritikkverdige i Saga AS". Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten ved dette har gitt uttrykk for noen uriktig lovforståelse eller at begrunnelsen er ufullstendig. Både Snorreavtalen, som delvis er sitert under lagmannsrettens merknader, lagmannsrettens vurderinger når det gjelder forholdene i Nojak AS og angivelsen av mistanke om "tapping", viser hva lagmannsretten sikter til.
Kjæremålet til lagmannsretten gjaldt også namsrettens saksbehandling - ufullstendige kjennelsesgrunner. Den kjærende part har anført at det er en feil i saksbehandlingen at lagmannsretten ikke har sagt noe om dette. Kjæremålsutvalget er enig i at lagmannsretten burde omtalt denne del av kjæremålet, men når kjæremålet også gjaldt realiteten, og lagmannsretten etter utvalgets mening selv har gitt en tilstrekkelig begrunnelse for at arrestkravet og arrestgrunnen er sannsynliggjort, kan utvalget ikke se at en feil her har hatt betydning for avgjørelsen, jf tvistemålsloven §384, jf §403 annet ledd.
Kjæremålet må bli å forkaste.
Kjæremotparten har krevet saksomkostninger for utvalget. Kravet tas til følge med kr 3000.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Snorre AS til Saga AS, dets konkursbo, 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.