HR-1995-806-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-05 |
| Publisert: | HR-1995-00806s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00806S , jnr. 383/1995. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Schei, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, Veitrafikkloven (1965) §31, §147, §162, §232, §260, §317, §333, §49, Straffeloven (1902), §10, §22, §24, §5, Straffeprosessloven (1981) §171, §181, §184, §185, §388, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
A, født xx.xx.1965, er siktet for overtredelse av straffeloven §228 annet ledd jf første ledd jf §232 3.punktum, straffeloven §162 første ledd, straffeloven §260 første ledd, straffeloven §317 første ledd, straffeloven §260 første ledd jf §49, straffeloven §147, straffeloven §147 første ledd jf §49, strl §333, legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 jf §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 jf §24 første ledd, vegtrafikkloven §31 jf §10 første ledd og vegtrafikkloven §31 jf §5 første ledd.
Ved Oslo forhørsretts kjennelse av 21 februar 1995 ble han i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 3 varetektsfengslet til 21 mars 1995. Ved kjennelse av 21 mars 1995 forlenget forhørsretten fengslingen til 16 mai 1995. Siktede påkjærte kjennelsen til lagmannsretten.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 23 mars 1995 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1965, løslates mot at han skriftlig gir sitt løfte om at han inntil 16 mai 1995 - etter politiets nærmere bestemmelse - tre dager pr uke melder seg og avgir urinprøve."
Oslo politikammer har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålet er det anført:
Siktede er domfelt flere ganger tidligere, han misbruker narkotika og pådrar seg stadig nye straffbare forhold. Fengsling er nødvendig for å unngå at han begår nye straffbare handlinger. Det er lite trolig at det tilbud han har om arbeid og bosted vil avholde ham fra å begå nye straffbare handlinger. Det vilkår lagmannsretten har fastsatt om urinprøve lar seg ikke gjennomføre i praksis ved Oslo politikammer, i motsetning til hva som vil være tilfelle dersom siktede er varetektsfengslet. Det er lagt ned påstand om at siktede undergis varetektsfengsel inntil 16 mai 1995.
Siktede ved sin forsvarer har inngitt tilsvar til kjæremålet. Det er prinsipalt anført at kjæremålet blir å avvise idet det ikke er påberopt forhold som kjæremålsutvalget kan prøve i medhold av straffeprosessloven §388. Subsidiært påstås kjæremålet forkastet. Det anføres, for så vidt kjæremålet måtte oppfattes som et angrep på lagmannsrettens lovforståelse/saksbehandling vedrørende bestemmelsen om "andre vilkår" i straffeprosessloven §181 første ledd, at det angjeldende fengslingssurrogat er anvendt tidligere og kan gjennomføres ved at siktede av politiet pålegges å møte på bydelshelsestasjonen for å avgi prøve og resultatet sendes politiet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises. Utvalgets kompetanse er i et videre kjæremål begrenset etter straffeprosessloven §388. Det er ikke anført noe i kjæremålet som utvalget kan prøve etter denne bestemmelsen.
Kjennelsen er enstemmig.