HR-1995-874-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-20 |
| Publisert: | HR-1995-00874s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1995-00874S , jnr. 385/1995 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Langvand, Schei, |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §298, Lotteriloven (1939) §9, §13, §1, §6, Straffeprosessloven (1981) §203, §208, §388 |
Saken gjelder spørsmål om opprettholdelse av beslag.
A, født xx.xx.1941, er tiltalt for overtredelse av straffeloven §298 og lotteriloven av 12 mai 1939 nr 313 jf §9 jf §6 jf §1. A er eneeier og daglig leder av firmaet AS X.
I påtegning av 21 juni 1994 til Oslo forhørsrett begjærte Oslo politikammer rettens kjennelse for å opprettholde fortsatt beslag i ni spilleautomater i medhold av straffeprosessloven §208 første ledd jf §203. Forhørsretten avsa den 11 juli 1994 kjennelse med slik slutning:
"De spilleautomater som er beskrevet i Oslo politikammers siktelse av 9. mai 1994 kan fortsatt holdes beslaglagt, jfr. straffeprosessloven §208 første ledd, jfr. §203 1. punktum, dog ikke ut over 1. september 1994."
Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 22 august 1994 ble siktedes kjæremål mot forhørsrettens kjennelse forkastet. Lagmannsretten tok til følge politiets motkjæremål derved at fristen for beslag ble satt til 2 januar 1995. Beslagsfristen ble ved Oslo forhørsretts kjennelse av 1 februar 1995, jf forhørsrettens kjennelse av 4 januar 1995, forlenget, dog ikke ut over tidspunktet for avsigelse av Oslo byretts dom etter hovedforhandling som påbegynnes 8 mai 1995.
Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 14 mars 1995 ble siktedes kjæremål mot kjennelsen forkastet.
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende atlagmannsrettens avgjørelse er beheftet med feil ved saksbehandlingen og "rettsanvendelsen". Det er sammenfatningsvis anført:
Lagmannsrettens premisser er så vidt kortfattede at det ikke er mulig fullt ut å etterprøve rettsanvendelsen og dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen.
Det er feil rettsanvendelse når lagmannsretten har lagt til grunn at siktede med skjellig grunn kan mistenkes for overtredelse av lotteriloven §13 jf §6. Denne bestemmelse hjemler ikke straffansvar fordi en ikke har å gjøre med lotterimaskiner, men med TV-spill og ferdighetsspill. Hjemmelen for krav om tillatelse for denne type automater er lovens §9.
Det bestrides at det er et krav om at automater av denne type skal typegodkjennes av Justisdepartementet før de tas i bruk. Det anføres at dette kravet først er kommet til uttrykk i departementets rundskriv av 14 september 1994 som utkom etter at automatene ble beslaglagt.
Bestemmelsen i lotteriloven §9 er bare rettet mot den som leier automater, bruker de i sine lokaler og tilbyr dem til publikum, ikke mot den som leier ut automatene til leietager. Det er videre feil når lagmannsretten har lagt til grunn at det ikke har foreligget tillatelse fra politiet til oppstilling av automatene på de aktuelle steder, jf de tillatelser som foreligger i sakens dokument 9. Lagmannsretten har oversett at disse tillatelsene foreligger.
Det er feil rettsanvendelse når lagmannsretten har lagt til grunn at automatene har betydning som bevis. Politiet har latt tre fagkyndige på spilleautomater undersøke dem, og disse vil som vitner under hovedforhandlingen kunne forklare seg om automatenes virkemåte og øvrige forhold. Det er også feil rettsanvendelse når lagmannsretten har lagt til grunn at automatene vil kunne inndras som benyttet av siktede i forbindelse med en straffbar handling idet påtalemyndigheten ikke har sannsynliggjort siktedes skyld i tilstrekkelig grad til at kravet til skjellig grunn til mistanke er tilfredsstilt.
Det er også feil rettsanvendelse når lagmannsretten har funnet at beslag ikke er et uforholdsmessig inngrep, dette særlig tatt i betraktning at det for siktede er kostbart og ubeleilig å ha sine driftsmidler stående uvirksomme hos politiet.
Det er lagt ned påstand om at beslaget blir å oppheve.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens kjennelse er truffet etter kjæremål. Utvalget har da begrenset kompetanse, jf. straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve om det foreligger feil saksbehandling av lagmannsretten, eller om en lovforskrift er feil tolket. Utvalget kan ikke prøve de underordnede retters bevisbedømmelse eller den konkrete lovanvendelse - subsumsjonen.
Utvalget skal peke på at den kjærende parts anførsler i alt vesentlig retter seg mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen som utvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke se at det hefter saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens kjennelse eller at det foreligger feil tolking av en lovforskrift.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelse er enstemmig.