HR-1996-107-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-29 |
| Publisert: | HR-1996-00107s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00107S , jnr 34/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Backer, Gussgard, Coward |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §246, §247, §390a, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder videre kjæremål om gjenopptakelse av straffesak.
A, født xx.xx.1917, ble ved Vesterålen herredsretts dom 7 juni 1990 dømt for overtredelser av straffeloven §246, §247 1. straffalternativ og §390a, til en straff av 30 dagers betinget fengsel og en bot på kr 5.000. En rekke utsagn, særlig rettet mot B og C, ble samtidig mortifisert, og de to ble tilkjent kr 20.000 hver i erstatning.
A begjærte fornyet behandling og subsidiært innga han anke. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 17 august 1990 ble lagmannsrettsbehandling nektet, og anken ble nektet fremmet.
I august 1992 begjærte A gjenopptakelse av saken. Vesterålen herredsrett forkastet begjæringen, As kjæremål over herredsrettens kjennelse ble forkastet av Hålogaland lagmannsrett, og videre kjæremål ble avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Den 25 juli 1994 fremsatte A ny begjæring om gjenopptakelse av saken. Vesterålen herredsrett avsa 28 september 1995 kjennelse med slik slutning:
"Domfelte As begjæring om gjenopptagelse av Vesterålen herredsretts sak nr. 52/90 S tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Hålogaland lagmannsrett som 28 november 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforhold fremgår av de nevnte avgjørelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører i det vesentligste at han kan føre sannhetsbevis for de uttalelsene han ble dømt for i 1990.
Statsadvokatene i Nordland har i tilsvar sluttet seg til de vurderinger og konklusjoner som er gjort i de tidligere kjennelser.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av en kjæremålssak. Kjæremålsutvalget kan da bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og nr 3.
Kjæremålsutvalget finner at kjæremålet må avvises, da den kjærende parts anførsler ikke gjelder forhold som utvalget kan prøve.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.