HR-1996-216-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-23 |
| Publisert: | HR-1996-00216s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00216S , jnr 170/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Langvand, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av straffesak.
A, født xx.xx.1955, ble ved Alta herredsretts dom 7 juli 1994 domfelt for overtredelse av straffeloven §229 2. straffalternativ. Han ble i dommen funnet skyldig i å ha medvirket til legemsbeskadigelse begått av to meddomfelte i saken. A begjærte fornyet behandling, subsidiært anket han over straffutmålingen. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning 7 desember 1994 ble fornyet behandling ved lagmannsrett nektet og anken nektet fremmet.
Den 25 november 1995 begjærte A saken gjenopptatt. Begjæringen var særlig begrunnet med at legemsbeskadigelsen av fornærmede, var avsluttet før A kom til åstedet og at dette ble bekreftet ved avhør av et vitne som ikke tidligere hadde avgitt forklaring i saken.
Alta herredsrett avsa 15 desember 1995 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen forkastes."
Ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse 13 mars 1996 ble herredsrettens kjennelse stadfestet.
Domfelte har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse ved kjæremål begrunnet slik:
"Da han mener at han er dømt for medvirkning i overnevnte sak, så mener han det er et vesentlig eller avgjørende poeng i det som ble sakt av under bataljene. Lagmannsretten legger vekt på uttrykkene "gi ham en til" og "dere har ikke sett noe".
Dette mente også domfelte under rettsaken i Alta herredsrett og derfor begynte domfelte å prate samisk under rettsaken. Grunnen til det var for å få fram det som ble sakt og ikke sakt under bataljen.
Da domfelte begynte å prate samisk under saken så ble det ville protester fra aktor's side, noe som førte til at saken ikke ble belyst godt nok for domfeltes tilfelle.
Det var samisk som ble benyttet i og under bataljen, og det er helt naturlig at samisk benyttes mellom de domfelte er innblandet i saken.
Ovennevnte uttrykk kan man ikke oversette direkte fra samisk til norsk, slik at oversettelse her har avgjørende betydning for domfellelsen av domfelte i herredsretten."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet og har anført at det er rettet mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og må bli å avvise, jf straffeprosessloven §388.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking. Kjæremålet retter seg ikke mot dette, men mot bevisvurderingen i gjenopptagelsessaken, som utvalget ikke kan overprøve.
For så vidt gjelder det som uttales i kjæremålserklæringen vedrørende oversettelse fra samisk, bemerkes at det fremgår av rettsboken for Alta herredsrett at det møtte tolk under hovedforhandlingen.
Kjæremålet må bli å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet avvises.