HR-1996-330-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-08-22 |
| Publisert: | HR-1996-00330s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00330S , jnr 304/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, §33, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Ved siktelse av 6 juni 1996 har Hordaland politikammer siktet A, født xx.xx.1974, for overtredelse av vegtrafikkloven 31 første til tredje ledd, jf §22 første ledd. Politiet begjærte samme dag forhørsrettens kjennelse for fortsatt beslag av siktedes førerkort i medhold av vegtrafikkloven §33 nr 5.
Sunnhordland forhørsrett avsa 17 juni 1996 kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet til A, født xx.xx.1974, X, kan fortsatt holdes beslaglagt av politiet inntil straffesaken mot henne er endelig avgjort."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som 20 juni 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet til A, født xx.xx.1974, kan fortsatt holdes beslaglagt av politiet inntil straffesaken mot henne er endelig avgjort, dog ikke utover 1. november 1996."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun anfører at siktelsen for promillekjøring natt til 18 mai 1996 er uriktig, idet hun ikke var fører av bilen etter at hun startet å drikke øl om kvelden 17 mai 1996. Dessuten finnes det et navngitt vitne i saken som har sett at bilen var ført av en mann natten til 18 mai 1996. Dette vitnet har politiet ikke avhørt. Videre viser siktede til at hun er avhengig av sertifikat og bil, blant annet i forbindelse med sitt arbeid og for å kunne reise til regelmessig behandling hos psykolog. Siktede har ikke lagt ned noen påstand, men ber om å få førerkortet tilbake.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i straffeprosessloven §388, slik at det bare er lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling som kan prøves.
Kjæremålet retter seg først og fremst mot lagmannsrettens bevisbedømmelse som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig lovtolking, eller at det er gjort feil ved saksbehandlingen. Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.