Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1996-09-26
Publisert: HR-1996-00367s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1996-00367S , jnr 332/1996
Parter:
Forfatter: Skåre, Hellesylt, Coward
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, Veitrafikkloven (1965), Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §127, §326, §62, §63, §10, §22, Straffeprosessloven (1981) §321


Den 14 august 1996 avsa Eidsivating lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Hedmarken herredsretts dom av 23 mai 1996. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet forsåvidt gjaldt domfellelse for overtredelse av vegtrafikkloven. Han ble dømt for overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ, §326 nr. 2, vegtrafikkloven §31 første og tredje ledd jf §22 første ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §10 første ledd og løsgjengerloven §17 - alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd til en straff av fengsel i 36 dager, samt en bot på 3000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at dommen får store konsekvenser for ham.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Utvalget kan ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.