HR-1996-425-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-11-04 |
| Publisert: | HR-1996-00425s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00425S , jnr 411/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Backer, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, §185, Straffeloven (1902) §162, §270, §271, §317, §171, §174, §388 |
A, født xx.xx.1964, ble ved Larvik forhørsretts kjennelse 24 mai 1996 varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184 jf §185 jf §171 første ledd nr 2 og 3 frem til 21 juni 1996. Han var av Larvik politikammer siktet for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, straffeloven §270 første ledd nr 1 jf annet ledd jf §271 og straffeloven §317 første ledd jf femte ledd. En utvidet siktelse forelå 11 juli 1996. Varetektsfengslingen er forlenget flere ganger, og har tidligere vært behandlet av Høyesteretts kjæremålsutvalg etter videre kjæremål. Larvik forhørsrett bestemte i kjennelse av 8 oktober 1996 at A kunne holdes i varetektsfengsel frem til 6 november 1996. A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 14 oktober 1996 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at lagmannsretten har feiltolket både straffeprosessloven §171 første ledd nr 3 om gjentakelsesfare, og §174 om uforholdsmessig inngrep. Videre hevdes å foreligge saksbehandlingsfeil idet lagmannsretten i strid med straffeprosessloven §185 annet ledd har unnlatt å protokollere når etterforskningen forventes ferdig. I lagmannsrettens kjennelse begrunnes ikke gjentakelsesfaren utover at det henvises til lagmannsrettens begrunnelse i forrige kjennelse i samme sak. Der er det lagt vekt på at A i august er domfelt for erkjente straffbare narkotikaforhold utøvet etter prøveløslatelse i januar 1996. Det vises til at forholdene ble subsumert som simpel narkotikaforbrytelse, at disse forhold ligger et halvt år tilbake i tid og til at forholdene er erkjent og pådømt. Det foreligger ikke reell og konkret gjentakelsesfare. Det hevdes at videre varetektsfengsling er et uforholdsmessig inngrep, idet det foreligger risiko for at A kan komme til å oversone i varetektsfengsel. Til sist hevdes å foreligge saksbehandlingsfeil, idet lagmannsretten ikke har protokollert når saken ventes ferdig etterforsket, jf straffeprosessloven §185 annet ledd. Dette viser at retten ikke har vurdert spørsmålet om gjentakelsesfare og uforholdsmessig inngrep utifra rette skjønnsmomenter, hensynet til etterforskningen på den ene side, og hensynet til den fengslede, på den annen.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Kjennelsen blir å oppheve og A løslates.
2. Subsidiært løslates A mot daglig meldeplikt og frivillig urinkontroll."
Politiet påstår kjæremålet forkastet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger et videre kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan bare prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
Det som er anført i kjæremålserklæringen vedrørende bruken av straffeprosessloven §171 første ledd nr 3 og §174, går i det vesentlige på den konkrete lovanvendelse, som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten gir uttrykk for feil lovtolking. Man kan heller ikke se at lagmannsrettens avgjørelse er utilstrekkelig begrunnet.
Når det gjelder den manglende angivelse av tidspunktet for når saken ventes ferdig etterforsket, jf straffeprosessloven §185 annet ledd, kan utvalget ikke se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side som kan ha virket inn på avgjørelsens innhold.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.