HR-1996-59-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-01 |
| Publisert: | HR-1996-00059s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00059S , jnr 1479/1995. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §20, EMK (1999), EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §388 |
Saken gjelder gjenopptakelse av Kongsberg byretts dom av 12 juni 1992.
Kongsberg byrett avsa 30 august 1994 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptakelse fra A forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, som 30 november 1995 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført feil i lagmannsrettes rettsanvendelse og saksbehandling. Det anføres utilfredstillende begrunnelse i kjennelsen, spesielt at det ikke er lagt tilstrekkelig vekt på at konkursloven §20 ikke er blitt fulgt under behandlingen av boet i X Alpinsenter AS. Det vises til sammenblanding av faktum. Det anføres også at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven regler om gjenopptakelse feilaktig og at retten har anlagt en alt for snever og streng tolkning av loven i spørsmålet om forsett. Det er vist til Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) protokoll nr 7 artikkel nr 3 og begjæres fornyet behandling for høyere domstol. Det er lagt ned slik påstand:
"Borgarting lagmannsretts kjennelse av 30. november 1995 oppheves og straffesaken tillates gjenopptatt i sin fulle bredde."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf straffeprosessloven §388.
Lagmannsretten har særlig behandlet spørsmålet om underslag av skattetrekk, og har sammenholdt det som nå anføres med Kongsberg byretts dom. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens begrunnelse er mangelfull eller bygger på uriktig forståelse av loven. Heller ikke for øvrig er det anført noe som viser at lagmannsretten har tolket noen lovforskrift uriktig og begrunnelsen er tilstrekkelig. Det kan heller ikke ses at det foreligger andre saksbehandlingsfeil.
Den kjærende part har i kjæremål 18 desember 1995 gitt uttrykk for at han ønsker å komme med ytterligere anførsler. På bakgrunn av utvalgets begrensede kompetanse, har utvalget ikke funnet grunn til å vente lenger på eventuelle ytterligere prosesskrift.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.