HR-1996-680-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-12-19 |
| Publisert: | HR-1996-00680k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1994-00898 - Høyesterett HR-1996-00680K , jnr 149/1996 |
| Parter: | Elisabeth Sundøy (advokat Inge Unneberg) mot Vest-Agder Sentralsykehus (advokat Morten Olsen) |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Dolva, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §373, §407, §415, Sykehusloven (1969), Foreldelsesloven (1979) §9 |
Saken gjelder spørsmål om gjenopptagelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 3 november 1995.
Ingrid Sundøy v/verger Elisabeth og Anders Sundøy erklærte anke over Agder lagmannsretts dom av 22 mai 1995 i sak mot Vest-Agder fylkeskommune. Ankesaken gjaldt spørsmålet om foreldelse av krav om erstatning etter fødselsskade. Anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 3 november 1995 nektet fremmet etter bestemmelsen i tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1.
Etter å ha mottatt uttalelse fra Statens helsetilsyn i klagesak ba Elisabeth Sundøy 15 april 1996 om å få saken gjenopptatt. Formell begjæring om gjenopptagelse innkom 13 juni 1996. Det ble samtidig opplyst at partene forhandlet om en minnelig løsning, og behandlingen av gjenopptagelsesbegjæringen ble derfor utsatt.
Begjæringen gjelder gjenopptagelse av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 3 november 1995 i sak lnr 657K/1995, jf tvistemålsloven §415, jf §407 første ledd nr 6. Som nytt bevis er påberopt uttalelsen fra Statens helsetilsyn av 29 februar 1996 der det ble rettet sterk kritikk mot Vest-Agder sentralsykehus og enkelte av legene der.
Sundøy anfører at det under hovedforhandlingen både for byrett og lagmannsrett ble prosedert på at tiårsfristen i foreldelsesloven §9 nr 2 ikke kunne påberopes av en offentlig skadevolder som lovstridig har tilbakeholdt informasjon pasienten og dennes foreldre hadde krav på etter dagjeldende sykehuslov. Om disse forholdene var det sterkt motstridende vitneforklaringer, og verken byretten eller lagmannsretten la til grunn at sykehuset rettsstridig hadde holdt tilbake informasjon. Påstanden kunne ikke underbygges i ankeerklæringen, slik at heller ikke Høyesteretts kjæremålsutvalg kunne legge avgjørende vekt på den. Det hevdes derfor at uttalelsen fra Statens helsetilsyn 29 februar 1996 er et nytt bevis som gjør det åpenbart at kjæremålsutvalgets avgjørelse ville blitt en annen.
Elisabeth Sundøy har nedlagt slik påstand:
"1. Høyesteretts kjæremålsutvalgs sak Lnr HR-1995-00657K med kjennelse av 3 november 1995 gjenopptas, slik at spørsmålet om fremme av Ingrid Sundøys anke til Høyesterett over Agder lagmannsretts dom av 22 mai 1995 i ankesak LA-1994-00898 A, behandles på ny.
2. Ingrid Sundøy tilkjennes saksomkostninger for begjæringen om gjenopptakelse."
Vest-Agder fylkeskommune anfører at betingelsene for gjenopptagelse ikke foreligger. Uttalelsen fra Statens helsetilsyn har ikke relevans for det foreldelsesgrunnlag saken ble avgjort på. I uttalelsen fremkommer det ikke opplysninger om nye faktiske forhold. De faktiske forholdene helsetilsynets uttalelse bygger på var kjent for lagmannsretten.
I den utstrekning begjæringen må forstås slik at det er helsetilsynets egne vurderinger av det faktiske materiale som påberopes som grunnlag for gjenopptakelse, er forholdet at vurderingene har kommet til etter at saken ble tatt opp til doms og derfor ikke kan påberopes som gjenopptagelsesgrunn etter tvistemålsloven §407 nr 6. Bestemmelsen omfatter kun kjensgjerninger og bevis som er oppstått før saken tas opp til doms.
Vest-Agder fylkeskommune har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæringen forkastes.
2. Vest-Agder fylkeskommune tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I lagmannsrettens dom 22 mai 1995 er lagt til grunn at anførselen om at fortielse og tildekking fra sykehusets side suspenderer utgangspunktet for foreldelsesfristen, ikke kan anses rettslig holdbar. Høyesteretts kjæremålsutvalg antas å ha vurdert anførselen på den samme måten i sin kjennelse 3 november 1995.
Kjæremålsutvalget finner at denne rettsoppfatning må opprettholdes. Det er da ikke grunn til å gå inn på om de nærmere vilkår for gjenopptagelse foreligger, idet kjæremålsutvalget fortsatt finner det klart at anken ikke vil føre frem, jf tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 1.
Ankemotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 2 500 kroner. Påstanden tas til følge.
Slutning:
Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ingrid Sundøy v/verger Elisabeth og Anders Sundøy til Vest-Agder fylkeskommune 2 500 - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.