HR-1996-70-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-08 |
| Publisert: | HR-1996-00070s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00070S , jnr 47/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965), Straffeprosessloven (1981) §184, §171, §174, §185, §186, §388 |
Saken gjelder videre kjæremål om varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1960, er siktet for tre innbruddstyverier og for overtredelser av vegtrafikkloven, alt begått 20 og 21 januar 1996.
Karmsund forhørsretts avsa 23 januar 1996 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1960, blir såfremt annerledes ikke bestemmes av påtalemyndigheten eller retten å holde i varetektsfengsel, dog ikke ut over tirsdag 20. februar 1996 kl. 1500.
Hjemmel er straffeprosessloven §185, jfr. §184, jfr. §171 første ledd nr. 2 og 3.
Han undergis videre i den første uken av varetektsoppholdet brev- og besøkskontroll. Hjemmel er straffeprosessloven §186 annet ledd."
Siktede påkjærte kjennelsen, og påtalemyndigheten påkjærte for så vidt gjaldt varigheten av brev- og besøkskontrollen. Gulating lagmannsrett avsa 26 januar 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet fra A, født xx.xx.1960, forkastes.
2. Siktede kan undergis brev- og besøkskontroll i inntil 2 - to - uker av varetektsoppholdet regnet fra 23. januar 1996."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 nr 3, da han hevder at lagmannsretten har foretatt en uriktig tolking av forholdsmessighetsbegrepet, jf straffeprosessloven §184 annet ledd, jf §174.
Det er vist til at siktelsen gjelder tre innbruddstyverier og diverse forhold etter vegtrafikkloven og at det foreligger full tilståelse på alle punkter. A er syk, da han i ca 14 år har vært Hivpositiv, og det er usikkert om han har utviklet Aids. Han er tydelig preget av sykdommen, sliter med dødsangst og får sterke medisiner. Fengselslegen har, uten at han har undersøkt A, nektet ham nødvendig medisinering.
A hevder derfor at det foreligger uriktig lovtolking da herredsretten og lagmannsretten ikke har lagt tilstrekkelig vekt på regelen om proposjonalitet i straffeprosessloven §184 annet ledd, jf §174.
Påtalemyndigheten anførte til As kjæremål til lagmannsretten blant annet at medisinering av innsatte skjer etter fengselets reglement og forutsettes å foregå under oppsyn av lege tilknyttet anstalten. Påtalemyndigheten er kjent med det videre kjæremål.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens lovtolking, jf §388 nr 3.
Utvalget finner at kjæremålet ikke kan føre fram idet utvalget ikke kan se at det foreligger noen feil tolking av loven. Angrepet retter seg i realiteten mot den vurdering av forholdsmessigheten av inngrepet som lagmannsretten har foretatt under henvisning til forhørsrettens grunngivning. Denne vurdering har utvalget ikke kompetanse til å overprøve. Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.