HR-1996-82-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-15 |
| Publisert: | HR-1996-00082s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00082S , jnr 32/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §52, Tvistemålsloven (1915) §365, Straffeprosessloven (1981) §343, §348, §435 |
A, født xx.xx.1970, ble i Sunnhordland forhørsrett 20 juli 1995 domfelt for to overtredelser av straffeloven §255. Straffen ble satt til fengsel i 30 dager, som i medhold av straffeloven §52 flg ble gjort betinget med en prøvetid på to år, samt en bot på kr 3.000, subsidiært fengsel i 12 dager. I tillegg ble han dømt til å betale erstatning med kr 10 080.
Ifølge forhørsrettens rettsbok ble dommen opplest for domfelte i rettsmøtet. Samtidig ble han gjort kjent med at opplesing trådte i stedet for forkynning, og med reglene for bruk av rettsmidler. Videre har forhørsretten protokollert at domfelte anket den del av dommen som gjaldt erstatningen, men vedtok dommen for øvrig. Noen begrunnelse for anken fremgår ikke av rettsboken.
Politiet har i et senere avhør av domfelte forsøkt å få en begrunnelse for anken. Av avhørsprotokollen fremgår ikke noe om anken over erstatningen, men derimot at domfelte ikke erkjenner straffeskyld for tyveri av det TVapparat han er dømt for å ha underslått.
Påtalemyndigheten har oppfattet domfeltes rettsmiddel mot dommen som en begjæring om fornyet behandling i lagmannsretten.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er straffeprosessloven regler før ikrafttreden av lovendringen av 11 juni 1993 nr 80, som kommer til anvendelse.
Det er uklart hva domfeltes rettsmiddelerklæring går ut på. Som anke over skyldspørsmålet eller straffespørsmålet fyller den ikke de krav straffeprosessloven §343 stiller til en ankeerklæring, og må følgelig avvises, jf straffeprosessloven §348 første ledd. Domfelte kan ikke sees å ha angrepet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. Under enhver omstendighet har han vedtatt dommen i straffespørsmålet.
Rettsboken fra forhørsretten tyder på at domfelte bare anket over erstatningsavgjørelsen i dommen. Særlig anke over avgjørelsen av borgerlig krav finner sted etter tvistemålsloven regler, og må følgelig i tilfelle fremsettes for lagmannsretten som rette instans, jf straffeprosessloven §435. De formelle kravene til en ankeerklæring etter tvistemålsloven §365 kan for øvrig heller ikke anses oppfylt.
Anken blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken avvises.