HR-1996-95-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-02-22 |
| Publisert: | HR-1996-00095s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1996-00095S , jnr 67/1996 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Hellesylt, Backer, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321, Veitrafikkloven (1965) §31, §5 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av anke i straffesak, jf straffeprosessloven §321 annet ledd jf sjette ledd.
A, født xx.xx.1957, ble ved Indre Follo herredsretts dom 29 november 1995 dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §5 første ledd til en straff av fengsel i femten dager. Domfelte påanket dommen til lagmannsretten. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 17 januar 1996 ble anken nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum, i det lagmannsretten fant det klart at anken ikke vil føre frem.
Domfelte har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet anføres å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling i det det er gjort gjeldende at lagmannsretten "ikke har vurdert hvorvidt den lovanvendelse med hensyn til bevisbedømmelsen som er lagt til grunn av herredsretten er riktig." Det er særlig anført:
Domfelte har påvist atskillig usikkerhet forbundet med måleresultatet, både ved at "stopp-posten" har endret protokollen med hensyn til tidsangivelsen for målingen og med hensyn til den avleste tid. Målingen fant også sted over en alt for kort strekning. Det kan ikke med tilstrekkelig sikkerhet legges til grunn at domfelte har holdt en så høy hastighet som retten har lagt til grunn. Det er vist til at forhørsretten ved spørsmålet om førerkortbeslag under henvisning til foreliggende usikkerhetsmomenter bemerket at det kan være rimelig grunn til til å tvile på om de foreliggende bevis er tilstrekkelig til domfellelse for en høyere hastighet enn den siktede har erkjent - 110 km/t. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Lagmannsrettens beslutning oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Subsidiært:
A anses på mildeste måte.
3. A tilkjennes saksomkostninger."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet etter straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum bare kan påkjæres på grunn av feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf §321 sjette ledd. Kjæremålet er anført å rette seg mot lagmannsrettens saksbehandling, men gjelder i realiteten herredsrettens bevisbedømmelse under straffutmålingen. Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.