HR-1997-155-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-04-03 |
| Publisert: | HR-1997-00155s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00155S , jnr 112/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Dolva, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §392, §388 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av straffesak.
A ble den 8 august 1996, i Trondheim forhørsrett, idømt 30 dager betinget fengsel og kr 3000,- i bot for legemsfornærmelse mot en medelev. Ved lagmannsrettens dom 24 september 1996 ble straffen nedsatt til 18 dager betinget fengsel og kr 2000,- i bot.
Domfelte begjærte saken gjenopptatt, og den 3 desember 1996 avsa Trondheim forhørsrett kjennelse med følgende slutning:
"Gjenopptakelsesbegjæringen fra A v/verge B over Trondheim forhørsretts dom av 8.8.1996, forkastes."
A påkjærte kjennelsen til Frostating lagmannsrett, som 22 januar 1997 avsa kjennelse med følgende slutning:
"As kjæremål mot Trondheim forhørsretts kjennelse av 3 desember 1996 forkastes."
A og verge B har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålet oppgis å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.
For det første kan det være begått feil i saksbehandlingen ved at lagmannsretten har bygget sin kjennelse på uekte dokumenter. De vitneforklaringer lagmannsretten viser til eksisterer, såvidt A vet, ikke.
For det andre har lagmannsretten tolket straffeprosessloven §392 annet ledd feil når den har funnet at vilkårene for gjenopptakelse ikke er oppfylt. Det påpekes flere forhold som etter kjærende parts mening gjør Trondheim politikammers behandling av straffesaken underlig. Det fremheves også at fornærmede, har fortsatt sine ærekrenkende handlinger overfor A, og at dette er en hard belastning for henne. Disse forhold må betraktes som særlige forhold som gjør det tvilsomt at den avsagte dom er riktig. Vilkårene for gjenopptakelse etter straffeprosessloven §392 annet ledd er da oppfylt.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet, men har ikke kommentert det.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor en begrenset, jf straffeprosessloven §388.
Grunnlaget for gjenopptakelse er i dette tilfelle særlig en hendelse som i tid fant sted etter lagmannsrettens dom. Lagmannsretten har ansett det som i denne forbindelse er påberopt som utilstrekkelig, og det innebærer at den har funnet det unødvendig å innhente forklaring fra de oppgitte vitner. Lagmannsrettens begrunnelse om dette og øvrige forhold er klart tilstrekkelig. Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har tolket §392 annet ledd uriktig.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.