HR-1997-17-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-16 |
| Publisert: | HR-1997-00017k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1995-00460 - Høyesterett HR-1997-00017K , jnr 356/1996 |
| Parter: | Ella Marie Røsand (advokat Kåre Vierdal) mot Sigbjørn Ørjansen (advokat Jan R Flygansvær) |
| Forfatter: | Bugge, Schei, Flock |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1974), Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §181, §59 |
Karmsund herredsrett avsa 6 mars 1995 dom med slik domsslutning:
"1. Sigbjørn Ørjansen har løsningsrett til eiendommen gnr. 16, bnr. 2 i Bokn kommune i medhold av odelsloven regler.
2. Sigbjørn Ørjansen har løsningsrett til eiendommen gnr. 16, bnr. 2 i Bokn i medhold av skjøte datert 4. mars 1953.
3. Partene bærer hver sine omkostninger."
Ella Marie Røsand påanket dommen til Gulating lagmannsrett som 2 oktober 1996 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Herredsrettens dom, domsslutningens pkt. 2 og 3, stadfestes.
2. Sigbjørn Ørjansen har ikke løsningsrett til eiendommen gnr. 16, bnr 2 i Bokn kommune i medhold av odelsloven regler.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ella Marie Røsand til Sigbjørn Ørjansen kr 47985,- - kronerførtisyvtusennihundreogåttifem 00/100 - innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Ella Marie Røsand har i rett tid påkjært lagmannsrettens dom, slutningens pkt 3, til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen er anført at det dreier seg om to saker, og at hun har vunnet saken når det gjelder spørsmålet om Sigbjørn Ørjansen kan løse eiendommen i henhold til odelsloven regler. I denne saken skulle hun ha blitt tilkjent saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §180.
Det er ikke likegyldig hvilket rettslig grunnlag Sigbjørn Ørjansen har fått løsningsretten på. En løsning i henhold til odelsloven regler vil innebære at Sigbjørn Ørjansen har rett til å løse eiendommen til odelstakst, mens han i det andre tilfellet ikke har fått avklart løsningsbetingelsene med den dom som foreligger. Det har en egen verdi å få fastslått at Sigbjørn Ørjansen ikke har odelsrett. Hun har odelsrett, og det vil bety at Sigbjørn Ørjansen vil få liten glede av lagmannsrettens dom. Hun kan benytte sin odelsrett og på den måten forhindre at Sigbjørn Ørjansen blir sittende med eiendommen. Med det resultat som foreligger i odelssaken har Sigbjørn Ørjansen i realiteten snarere tapt saken enn vunnet den.
Saken om odelsrett har anslagsvis påført henne ca 2/3 deler av de samlede omkostninger, og omkostningene må skjønnsmessig fordeles mellom de to saker.I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og gjenvises til ny behandling i lagmannsretten.
2. Sigbjørn Ørjansen tilpliktes å betale sakens omkostninger."
Sigbjørn Ørjansen har anført at det dreier seg om løsningskrav på to grunnlag som er forenet i samme sak, jf tvistemålsloven §59 annet ledd, og Ella Marie Røsand har da på ingen måte vunnet noen sak om odelsløsning. Hennes spekulasjoner om utfallet av en fremtidig rettstvist er irrelevant for saksomkostningsspørsmålet.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Ella Marie Røsand tilpliktes å betale saksomkostningene for Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, og at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
I stevningen til herredsretten nedla Ørjansen påstand om at Røsand skulle skjøte eiendommen over til ham, og at overdragelsessummen skulle fastsettes ved odelstakst. Som grunnlag for kravet ble prinsipalt påberopt løsning i kraft av odelsrett. Subsidiært ble påberopt at en klausul i det skjøte som overførte eiendomsretten til Røsand, ga Ørjansen en løsningsrett uavhengig av odelsretten. En innsigelse i tilsvaret på bakgrunn av manglende forliksrådsbehandling av det krav som bygget på klausulen i skjøtet, førte til at herredsretten i første omgang avviste saken for dette kravets vedkommende. Etter at kravet deretter var behandlet i forliksrådet, samtykket herredsretten i at det ble inndratt i saken, jf tvistemålsloven §59 annet ledd. Både herredsretten og lagmannsretten har senere behandlet de to kravene i det samme søksmål og med et eget punkt i slutningen for hvert krav.
Lagmannsretten har i sin saksomkostningsavgjørelse konstatert at anken over det løsningskrav som var basert på odelsretten, førte frem, mens anken over det krav som var begrunnet i skjøteklausulen, hadde vært forgjeves. Utvalget er enig i at spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten etter dette måtte avgjøres etter bestemmelsene i tvistemålsloven §180 annet ledd og §174. En separat saksomkostningsavgjørelse for hvert av de to krav ville ha forutsatt at det var tale om to selvstendige søksmål forenet til felles behandling.
Lagmannsretten anvendte tvistemålsloven §174 annet ledd. Ørjansen ble tilkjent fulle saksomkostninger i det retten bemerket at Røsand bare hadde vunnet saken i tvistepunkter av liten betydning. Utvalget oppfatter kjæremålserklæringen dit hen at Røsand subsidiært gjør gjeldende at hovedregelen i tvistemålsloven §174 første ledd skulle vært anvendt, og at lagmannsrettens lovanvendelse således hevdes å være uriktig også på dette punkt.
Lagmannsretten har gitt slik begrunnelse for sin anvendelse av §174 annet ledd:
"Ankemotparten har i realiteten fullt ut oppnådd det han ønsket da det ble tatt ut søksmål for herredsretten. Sigbjørn fikk fullt medhold av herredsretten, og utfallet av ankesaken har ikke endret det som er vesentlig for partene, nemlig rett til å overta eiendommen."
Kjæremålsutvalget kan prøve lagmannsrettens lovanvendelse når retten har konkludert med at Røsand bare har vunnet saken i tvistepunkter av liten betydning. Hvor langt lagmannsretten deretter har valgt å anvende unntaksbestemmelsen i §174 annet ledd, ligger utenfor utvalgets prøvelsesadgang.
Røsand har i sitt kjæremål fremholdt at hun har odelsrett til eiendommen. Av den grunn vil den løsningsrett som Ørjansen har fått ved lagmannsrettens dom være av liten verdi for ham.
Utvalget nøyer seg på dette punkt med å konstatere at Røsand for lagmannsretten hva realiteten angikk kun nedla påstand om at Ørjansen ikke hadde løsningsrett, noe hun altså ikke fikk medhold i. Spørsmålet om hun selv hadde odelsrett, og om dette i tilfelle ville få en slik innvirkning på Ørjansens rettsstilling som hun nå gjør gjeldende, kan ikke ses å ha vært noe tema for lagmannsretten.
Utvalget kan følgelig heller ikke se at lagmannsrettens lovanvendelse på dette punkt er uriktig.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves. Røsand må erstatte Ørjansens saksomkostninger for kjæremålsutvalget, se tvistemålsloven §180 første ledd. I mangel av saksomkostningsoppgave fastsettes saksomkostningsbeløpet til kr 1 500.
Kjennelsen er stemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ella Marie Røsand til Sigbjørn Ørjansen 1 500 - femtenhundre - kroner med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.