HR-1997-197-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-05 |
| Publisert: | HR-1997-00197s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00197S , jnr 173/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §321 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om å nekte fremme av anke.
A ble av Trondheim byrett funnet skyldig i tre tilfeller av legemsfornærmelse. Dommen ble avsagt 6 januar 1997, og A ble idømt 45 dagers betinget fengsel. Domfeltes anke til Frostating lagmannsrett ble ved beslutning 11 mars 1997 nektet fremmet etter straffeprosessloven §321 annet ledd.
Den 18 mars 1997 sendte domfeltes advokat en kombinert begjæring om omgjøring av nektelsesbeslutningen og kjæremål over samme. Det anføres at lagmannsretten fattet sin beslutning uten å gi domfelte og hans nye advokat tilstrekkelig tid til å utferdige støtteskriv, og at dette er en saksbehandlingsfeil som har virket inn på beslutningens innhold. As advokat hadde i brev av 5 mars 1997 bedt om en ukes frist til innlevering av støtteskriv, men fikk beskjed fra lagmannsretten om at beslutning i spørsmålet om fremme av anken ville bli tatt 10 mars 1997. Støtteskriv ble innsendt 9 mars 1997, uten at advokaten hadde fått konferert med A.
I omgjøringsbegjæringen/kjæremålet er det også stilt spørsmålstegn ved om lagmannsretten hadde sett det innsendte støtteskriv før beslutningen ble fattet.
Lagmannsretten har vurdert spørsmålet om omgjøring, og i beslutning av 11 april er det konkludert med at det ikke foreligger særlige grunner som tilsier at nektelsen bør omgjøres til gunst for A, jf straffeprosessloven §321 fjerde ledd. Det fremgår for øvrig at lagmannsretten hadde sett støtteskrivet da retten traff sin beslutning av 10 mars 1997.
Saken er oversendt til Høyesteretts kjæremålsutvalg på bakgrunn av kjæremålserklæringen datert 18 mars 1997. I brev av 22 april 1997 til Høyesteretts kjæremålsutvalg, har As advokat kort kommentert lagmannsrettens kjennelse av 11 april 1997. Det fastholdes her at det var en feil at det ikke ble gitt fristutsettelse.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §321 sjette ledd til å prøve om det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.
I begjæringen om omgjøring fra domfeltes forsvarer 18 mars 1997 er gjort gjeldende både at det hefter feil ved byrettens behandling av saken og ved lagmannsrettens etterfølgende behandling av ankesaken, som ble avsluttet ved lagmannsrettens beslutning 11 mars 1997 om å nekte samtykke. Lagmannsretten har på dette grunnlag behandlet anken på nytt.
I kjæremålet er ikke anført at det hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling da anken ble behandlet på nytt, og utvalget kan heller ikke se at det her foreligger noen saksbehandlingsfeil. Kjæremålet blir derfor å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.