HR-1997-212-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-05-12 |
| Publisert: | HR-1997-00212s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00212S , jnr 157/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Aasland, Hellesylt, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §271, §288, Merverdiavgiftsloven (1969), Straffeprosessloven (1981) §388, §391, §392 |
Sunnmøre herredsrett avsa 22 juli 1994 dom med slik slutning:
"1. A, født xx.xx.1949, dømmes til fengsel i 60 - seksti dager - for overtredelse av straffeloven §286, 1. straffalternativ, jf §288 og overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 nr 1, jf nr. 3, jf straffeloven §271 annet ledd.
A frifinnes for tiltalen post I, post II, post III grunnlag b) og grunnlag c), post IV, post V, post VI grunnlag b), grunnlag c) og grunnlag d), samt post VII.
2. Erstatningskravet fra Fiskeoppdretternes Salgslag A/L pådømmes ikke.
3. Saksomkostninger idømmes ikke."
Domfelte påanket straffutmålingen. Ved Høyesteretts kjennelse 28 juni 1995 ( Rt-1995-1037) ble anken forkastet.
A begjærte 16 september 1996 saken gjenopptatt. Begjæringen var begrunnet i straffeprosessloven §391 nr 3, subsidiært §392 annet ledd. Det ble særlig anført at Gulating lagmannsrett i en sivil sak om et likeartet forhold hadde lagt til grunn at manglende innberetning av omsetning ikke hadde medført fare for at staten skulle tape avgift idet den omsatte fisk skulle eksporteres. Dommen i den sivile saken er en ny omstendighet som gjør det tvilsomt om herredsrettsdommen er riktig når det gjelder overtredelse av merverdiavgiftsloven §72.
Sunnfjord herredsrett avsa 31 desember 1996 kjennelse med slik slutning:
"Krav om oppattaking av straffesak mot A, sak nr 9300272 M ved Sunnfjord heradsrett, vert ikkje teke til fylgje."
A påkjærte herredsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 18 februar 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Det nærmere saksforholdet fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsretten har anvendt merverdiavgiftsloven §72 nr 1 galt. For overtredelse av merverdiavgiftsloven §72 nr 1 må det, hevder A, kreves at staten kunne vært unndratt avgift. Dommen i den sivile saken viser at det ikke var noen mulighet for at staten kunne bli påført tap. Subsidiært har han begjært gjenopptagelse av straffutmålingen. Det er vist til de samme argumenter som ovenfor, samt at A har kommet i en vanskelig livssituasjon etter dommen som han har opplevd som urettmessig.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dels foreligger et kjæremål knyttet til spørsmålet om gjenopptakelse av Sunnfjord herredsretts dom av 22 juli 1994, dels en subsidiær begjæring om gjenopptakelse av Høyesteretts kjennelse av 28 juni 1995, hvor anke over Sunnfjord herredsretts dom ble forkastet.
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset slik det følger av straffeprosessloven §388. Utvalget forstår kjæremålet slik at det retter seg mot lagmannsrettens tolking av merverdiavgiftsloven §72 nr 1. Det lagmannsretten uttaler om denne bestemmelsen, gir etter utvalgets mening ikke uttrykk for uriktig lovtolking.
Gjenopptakelsesbegjæringen bygger på at straffutmålingen ville blitt vesentlig mildere dersom det hadde vært lagt til grunn at staten ikke kunne vært påført tap fordi den omsatte fisk skulle eksporteres. Utvalget bemerker at det fremgår av Høyesteretts premisser at retten var kjent med den avgiftsmessige betydning av videreeksporten. For øvrig fremgår det at det sentrale for straffutmålingen var overtredelsen av straffeloven §286, og at domfellelsen etter merverdiavgiftsloven hadde mer underordnet betydning. Utvalget finner det således klart at vilkårene for gjenopptakelse av Høyesteretts kjennelse ikke foreligger.
Det bemerkes at det som er påberopt om domfeltes personlige forhold og om tidsforløpet etter straffedommen ikke kan tillegges betydning for spørsmålet om gjenopptakelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Begjæringen om gjenopptakelse av Høyesteretts kjennelse av 28 juni 1995 forkastes.