HR-1997-217-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1997-05-14
Publisert:	HR-1997-00217s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1997-00217S , jnr 208/1997
Parter:
Forfatter:	Aasland, Hellesylt, Aarbakke
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §260, §257, §258, §391a, §49, §54, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §321

Den 17 april 1997 avsa Frostating lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Midt-Trøndelag herredsretts dom av 20 mars 1997. Anken gjaldt straffutmålingen. Han ble dømt for overtredelse av straffeloven §260, første og fjerde ledd, straffeloven §260 første og fjerde ledd, jf §49, straffeloven §258, jf §257, straffeloven §391a første og annet ledd, jf §257, vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd, jf §22 første ledd, jf §24 første ledd 1. punktum til en straff av fengsel i 9 måneder. Dommen ble avsagt som fellesdom med Trondheim forhørsretts dom av 19 desember 1996 i medhold av fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr 3.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ikke begrunnet.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Kjæremålet er ikke begrunnet med slike feil. Utvalget kan heller ikke se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.