HR-1997-286-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-06-27 |
| Publisert: | HR-1997-00286s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00286S , jnr 265/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §396, §388, §401, Straffeprosesslov ikrafttredelseslov (1985) |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av avgjørelse om rettergangsbot.
A anla i 1992 privat straffesak mot politimester Arne Sverre Karoliussen. Ålesund byrett, nå Sunnmøre herredsrett, avsa 1 februar 1993 dom der Karoliussen ble frifunnet, mens A ble idømt saksomkostninger, samt en rettergangsbot på 5 000 kroner, subsidiært fengsel i 20 dager. 9 februar 1997 fremsatte A begjæring om gjenopptakelse av byrettens ileggelse av rettergangsbot. Sunnmøre herredsrett avsa 19 februar 1997 kjennelse med slik slutning:
"Gjenopptakelsesbegjæring fra A, dat. 9. februar 1997, forkastes."
Kjennelsen ble påkjært til Frostating lagmannsrett som 4 april 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Lagmannsrettens flertall kom til at en "blott og bar henvisning til rettsavgjørelser i andre saker o.a." ikke tilfredsstiller kravet i straffeprosessloven §396 første ledd om at gjenopptakelsesbegjæringen må angi grunnlaget for gjenopptakelsen og de bevis som vil bli påberopt. Gjenopptakelsesbegjæringen ble derfor forkastet i medhold av straffeprosessloven §396 annet ledd. Mindretallet kom, som herredsretten, til at begjæringen var rettet mot en avgjørelse som ikke kan gjenopptas, jf straffeprosessloven §401.
A har påkjært lagmannsrettens avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra kjæremålet hitsettes:
"Det har vært uenighet i byrett og lagmannsrett om en avgjørelse om rettergangsbot kan gjenopptas og jeg hevder at en avgjørelse om straff alltid kan gjenopptas etter reglene i straffeprosessloven. Dette uansett om avgjørelsen er fremkommet i dom eller kjennelse som avslutter saken under hvilken forseelsen er begått.
De retter som har behandlet begjæringen har sett bort fra at rettergangsbot ikke kan ilegges om det er usikkerhet eller uklarhet om søksmålet, og byretten bygget i sin tid på at riksadvokaten hadde behandlet ferdig X saken i 1992, mens det er klart her at saken ble påny åpnet i desember 1993 og de omstendigheter som begrunnet åpning av etterforskning i desember 1993 var tilstede under sakens behandling i januar 1993, men var ikke kjent av retten og hadde de vært kjent ville åpenbart resultatet om bot blitt et annet.
Jeg ber om at utvalget opphever lagmannsrettens og forhørsrettens kjennelse og at spørsmålet om gjenopptakelse blir behandlet påny, idet her intet grunnlag er for bot, og i den stilling nå X saken står er det dypt urettferdig å opprettholde den ilagte bot."
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens og forhørsrettens kjennelse oppheves."
Statsadvokatene i Møre og Romsdal er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg, som etter straffeprosessloven §388 har begrenset kompetanse, skal bemerke:
Kjæremålet må anses rettet mot lagmannsrettens lovtolking. Den kjærende parts anførsler gjelder imidlertid ikke det grunnlag som lagmannsrettens flertall har bygget på. Utvalget vil likevel gi uttrykk for at flertallet ikke har bygget på en uriktig tolking av straffeprosessloven §396 første ledd når den har lagt til grunn at gjennopptakelsesbegjæringen ikke tilfredsstiller de krav som stilles etter denne bestemmelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes.