Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-07-18
Publisert: HR-1997-00323s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00323S , jnr 270/1997
Parter:
Forfatter: Skåre, Lund, Stang Lund
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §276, Straffeprosessloven (1981) §321, §274, §275, §286, §288, Aksjeloven (1976) §17-1, §8-7, Ligningsloven (1980) §12-1


Den 24 april 1997 avsa Borgarting lagmannsrett beslutning om å henvise anke fra A over Asker og Bærum herredsretts dom av 17 januar 1997 til ankeforhandling for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldsspørsmålet for tiltalebeslutningen post II c og d, samt straffutmålingen. For øvrig ble anken nektet fremmet.

A ble dømt for overtredelse av straffeloven §276 jf §275, §274 annet ledd jf tredje ledd, §286 2. punktum jf §288, aksjeloven §17-1 tredje ledd jf §8-7 annet ledd, ligningsloven §12-1 nr 1 gjeldende til 10 april 1992 og ligningsloven §12-1 nr 1 a, jf nr 2 gjeldende fra 10 april 1992 til en straff av fengsel i 5 år og seks måneder. Han ble fradømt retten til å inneha ledende stilling i noe selskap og retten til å sitte i noe selskaps styre for 5 år og fradømt retten til å utøve advokatvirksomhet for alltid. Han ble videre dømt til å betale erstatning til X Shipping AS og til å betale saksomkostninger til det offentlige.

A begjærte beslutningen omgjort, men ved Borgarting lagmannsretts beslutning 15 mai 1997 ble begjæringen ikke tatt til følge.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at lagmannsrettens avgjørelse er vilkårlig, og at dette er en saksbehanldingsfeil som må føre til opphevelse. Han hevder det i denne saken foreligger særlige grunner til å omgjøre beslutningen etter straffeprosessloven §321 fjerde ledd. Han har vist til at det foreligger rettslige avhør av et vitne hvis innhold er klart i motstrid med de fakta som Asker og Bærum herredsrett har lagt til grunn for sin domfellelse, og de dramatiske konsekvenser dommen får for ham.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd.

Straffeprosessloven stiller ikke krav om at en beslutning om å nekte omgjøring etter §321 fjerde ledd trenger å begrunnes, jf Rt-1997-137. Den begrunnelse lagmannsretten har gitt viser at retten har vurdert opplysningene i begjæringen om omgjøring av 7 mai 1997. Utvalget kan heller ikke for øvrig se at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling.

Kjæremålet må da forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.