HR-1997-355-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato:	1997-08-04
Publisert:	HR-1997-00355s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Høyesterett HR-1997-00355S , jnr 345/1997
Parter:
Forfatter:	Coward, Aarbakke, Flock
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §172, §181, §184, §388

A, født xx.xx.1958, som blant er siktet for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd, ble ved Fredrikstad forhørsretts kjennelse av 16 juli 1997 fortsatt varetektsfengslet til 13 august 1997 i medhold av straffeprosessloven §184 jf §172. A påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 21 juli 1997 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har erklært seg uenig i den rettsanvendelse forhørsretten med tilslutning av lagmannsretten har lagt til grunn for fortsatt fengsling etter straffeprosessloven §172. Det er i kjæremålet trukket frem flere forhold som hevdes å tilsi at han bør løslates.

Det er lagt ned slik påstand:

"1. Borgarting lagmannsretts kjennelse av 21.7.97 om fortsatt fengsling av A, født xx.xx.1958, oppheves.

2. A løslates - eventuelt i kombinasjon med meldeplikt, jfr. straffeprosessloven §181."

Politiet er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset ved straffeprosessloven §388 til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking.

Kjæremålet er langt på vei rettet mot lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete anvendelse av straffeprosessloven §172, som kjæremålsutvalget ikke kan prøve. Lagmannsrettens begrunnelse og det som er anført i kjæremålet viser ikke at lagmannsretten har bygget på en feilaktig tolking av bestemmelsen.

Kjæremålet må derfor forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.