HR-1997-395-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-07-11 |
| Publisert: | HR-1997-00395k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00395K , jnr 162/1997 |
| Parter: | Liv Dahns dødsbo ved Gerd Hagen (advokat Ådne Jareld) mot Odd Alf Smebye (advokat Kjell Weiss-Andersen jr) |
| Forfatter: | Schei, Gussgard, Tjomsland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, §179, §180 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse med hensyn til saksomkostninger.
Ved stevning til Oslo byrett 28 november 1994 anla Liv Dahn søksmål mot Odd Alf Smebye med krav om utlevering av diverse innbo og løsøre, krav om utbetaling av angivelig tilbakeholdt husleie, og krav om sletting av en tinglyst forkjøpsrett.
Oslo byrett avsa 12 september 1995 dom med slik slutning:
"1. Odd Alf Smebye frifinnes.
2. Saksøker dømmes til å betale til saksøkte saksomkostninger med kr 44850,- innen 2 - to - uker."
Etter Liv Dahns dødsfall, besluttet hennes selvskiftende dødsbo ved den eneste arvingen, Gerd Hagen, å tre inn i saken. Dødsboet ved Gerd Hagen påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Under saksforberedelsen for lagmannsretten fremsatte Smebye ved prosesskrift 15 januar 1996 "stevning i motsøksmål til Borgarting lagmannsrett". Kravet gjaldt refusjon av for meget betalt forsikringspremie, som angivelig feilaktig var utbetalt til Liv Dahn i stedet for til Smebye. Vedrørende dette kravet avsa Borgarting lagmannsrett 24 juni 1996 kjennelse med slik slutning:
"1. Odd Alf Smebyes krav mot Liv Dahns dødsbo v/Gerd Hagen, fremsatt i prosesskrift av 15 januar 1996, avvises.
2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Anken fra Liv Dahns dødsbo ved Gerd Hagen ble deretter avgjort ved Borgarting lagmannsretts dom 21 mars 1997 som har slik slutning:
"1. Odd Alf Smebye betaler til Liv Dahns dødsbo v/den selvskiftende arving Gerd Hagen 7.040 - s jutusenogførti - kroner med tillegg av 5 - fem - % årlig rente av 9.500 - nitusenfemhundre - kroner fra 15 mai 1993 til 28 november 1994 og deretter 12 - tolv - % årlig rente av 9.500 - nitusenfemhundre - kroner til 31 mars 1995, samt 12 - tolv % årlig rente av 7.040 - sjutusenogførti - kroner fra 1 april 1995 til betaling skjer.
2. For øvrig stadfestes byrettens dom så langt den er anket, dog således at Liv Dahns dødsbo til dekning av saksomkostninger for byretten betaler 40.000 - førtitusen - kroner til Odd Alf Smebye.
3. Til dekning av saksomkostninger for lagmannsretten betaler Liv Dahns dødsbo 40.000 - førtitusen - kroner til Odd Alf Smebye.
4. Oppfyllelsesfristen for pkt 2 og 3 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen."
Liv Dahns dødsbo ved Gerd Hagen har i rett tid påkjært lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at lagmannsretten har unnlatt å tilkjenne den kjærende part saksomkostninger i avvisningsspørsmålet som kjæremotparten tapte. Lagmannsretten har ikke behandlet dette i premissene i dommen, eller for øvrig vist til avvisningssaken. Kjæremålet som ble avvist av lagmannsretten medførte vidløftiggjøring og omfattende prosesskriftveksling.
Liv Dahns dødsbo ved Gerd Hagen har nedlagt slik påstand:
"1. Saken hjemvises til Borgarting Lagmannsrett for avsigelse av omkostningsavgjørelse i avvisningssaken.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet med salær kr 1850,00, omkostninger porto, kopiering m.m. kr 50 samt rettsgebyr kr 3030."
Odd Alf Smebye har inngitt tilsvar. Han har anført at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt utformet. Det må legges til grunn at lagmannsretten har foretatt en helhetlig vurdering av omkostningsspørsmålet som også omfatter avvisningsspørsmålet, og at denne samlede vurderingen ikke er i strid med loven. Lagmannsrettens begrunnelse må være tilstrekkelig, det er vist til hvilken bestemmelse som er brukt og hvilke vilkår for unntak som foreligger.
Odd Alf Smebye har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes.
Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et kjæremål over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse, og utvalgets kompetanse er derfor etter tvistemålsloven §181 annet ledd begrenset til å prøve om avgjørelsen er i strid med loven. Etter praksis er det imidlertid klart at utvalget også kan prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil ved avgjørelsen.
I kjennelsen 24 juni 1996 hvor kravet fra Smebye ble avvist, ble omkostningsavgjørelsen utsatt i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum. Dette innebar at omkostningsspørsmålet skulle inngå som en del av omkostningsavgjørelsen i lagmannsrettens dom.
Lagmannsretten har med rette kommet til at begge parter dels har vunnet og dels har tapt saken, jf tvistemålsloven §174 første ledd jf §180. Dahns dødsbo fikk medhold i at det kravet som Smebye reiste for lagmannsretten skulle avvises, og boet ble tilkjent husleie for seksjon 8 for mai 1993. Smebye ble frifunnet for de øvrige krav som dødsboet gjorde gjeldende.
Lagmannsretten kom til at boet skulle pålegges å dekke en del av Smebyes omkostninger for lagmannsretten fordi de vesentligste omkostninger var voldt ved de tvistepunkter boet hadde tapt, jf tvistemålsloven §174 annet ledd. Lagmannsretten omtaler imidlertid i denne sammenheng bare de krav som ble avgjort ved dommen, og nevner ikke avvisningskjennelsen av 24 juni 1996. Denne kjennelsen er for øvrig heller ikke omtalt andre steder i dommen. Det fremgår ikke av lagmannsrettens domspremisser om retten i denne sammenheng har tatt hensyn til det at kravet som Smebye fremsatte for lagmannsretten ble avvist, og det er derfor mulig at lagmannsretten i omkostningsavgjørelsen har oversett dette forholdet.
Utvalget tilføyer at selv om lagmannsretten kommer til at unntaksregelen i §174 annet ledd siste alternativ skal anvendes også dersom det tas hensyn til avvisningskjennelsen, kan det tenkes at Smebye - dersom det avviste kravet tas med i helhetsvurderingen - ville blitt tilkjent en mindre andel av omkostningene enn han ble i dommen. Han ble der tilkjent 40 000 kroner av det salæret på 50 000 kroner som lagmannsretten godkjente. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse blir dermed å oppheve, og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten. Omkostningsavgjørelsen for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens dom - domsslutningens pkt 3 - oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
Saksomkostningsspørsmålet for Høyesteretts kjæremålsutvalg utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.