HR-1997-435-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-09-25 |
| Publisert: | HR-1997-00435s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00435S , jnr 418/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Gussgard, Aarbakke, Oftedal Broch |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §388, §343, §385 |
Stavanger forhørsrett avsa 2 juni 1997 kjennelse med slik slutning:
"Klage fra A over ileggelse av parkeringsgebyr den 19.10.1996 tas til følge og gebyrileggelsen oppheves."
Stavanger parkeringsselskap påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Det ble blant annet gjort gjeldende at man ikke ble varslet til rettsmøtet, og at dette var en feil ved forhørsrettens saksbehandling.
Lagmannsretten avsa 12 juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"1. Forhørsrettens kjennelse oppheves.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den kjennelse som avslutter saken."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at lagmannsretten har oversett hans tilsvar på fem sider. Han har anført at det ikke er godtgjort at parkeringsselskapet ikke var varslet om rettsmøtet. For øvrig kan feilen ikke antas å ha påvirket forhørsrettens avgjørelse. Lagmannsrettens kjennelse er fattet på sviktende grunnlag.
Stavanger Parkeringsselskap er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, og denne kan utvalget prøve, jf straffeprosessloven §388 nr 2.
I kjennelsen skriver lagmannsretten at "Det er ikke innhentet merknader fra A til kjæremålet". A hadde imidlertid inngitt tilsvar, og det beror på en feil at lagmannsretten ikke har vært oppmerksom på dette. Spørsmålet er om feilen kan ha innvirket på lagmannsrettens avgjørelse, jf straffeprosessloven §385 tredje ledd, jf §343 første ledd.
Lagmannsrettens avgjørelse er begrunnet med at det ikke var mulig med sikkerhet å konstatere at parkeringsselskapet var blitt varslet om rettsmøtet, slik det skulle vært etter forskriften om offentlig parkeringsregulering mv av 1 oktober 1993 nr 921 §20 tredje ledd. Retten fant at det måtte legges til grunn at selskapet ikke var varslet. At forhørsretten hadde behandlet saken var da en saksbehandlingsfeil som måtte føre til opphevelse.
I oversendelsen til lagmannsretten hadde forhørsretten redegjort for hvordan det var foreholdt med varsel til parkeringsselskapet om rettsmøtet. Redegjørelsen er sitert i lagmannsrettens kjennelse. Det fremkommer ikke noe nytt fra As side i tilsvaret til lagmannsretten om dette tema, og kjæremålsutvalget kan ikke se at saksbehandlingsfeilen kan ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålet blir å forkaste.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.