HR-1997-471-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-10 |
| Publisert: | HR-1997-00471s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00471S , jnr 452/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §228, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Kjæremålet gjelder midlertidig beslag av førerkort.
A, født xx.xx.1954, er siktet for overtredelse av straffeloven §291 og §228 første ledd. Siktelsen er knyttet til en episode oppstått under køkjøring på E-18 der A skal ha kastet en 1,5 liters brusflaske i taket på en forankjørende bil, samt at han umiddelbart etterpå skal ha tatt tak i armen til føreren av denne bilen slik at skade oppstod.
Sand herredsrett avsa 2 juli 1997 kjennelse med slik slutning:
"Sand forhørsrett gir ikke samtykke til at politiet fortsatt kan holde beslaglagt førerkort tilhørende A, født xx.xx.1954."
Nord-Jarlsberg politikammer påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som 21 august 1997 avsa slik kjennelse:
"Førerkortet til A, født xx.xx.1954, kan holdes beslaglagt av politiet til saken er endelig avgjort, dog ikke ut over 13. desember 1997."
Kjennelsen er avsagt under dissens.
Det nærmere saksforhold fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
I kjæremålet anføres det vedrørende spørsmålet om skjellig grunn til mistanke at siktede ikke er kjent med at det oppsto skader på bilen da flasken ble kastet. Siktede hadde ikke til hensikt å skade bilen, men ønsket å komme i kontakt med bilføreren som han mente ikke forholdt seg til trafikkreglene om "glidelåskjøring" på det aktuelle stedet. Når det gjelder vold mot fornærmede, erkjennes det at siktede tok tak i armen hans, men ikke at han tok så hardt at skade kan ha oppstått. Subsidiært anføres det at dersom skjellig grunn til mistanke likevel kan sies å foreligge, kan siktede ikke se at allmenne hensyn og hensynet til trafikksikkerheten her skulle føre til at førerkortet inndras. Atter subsidiært må det vurderes om seks måneders inndragning er et uforholdsmessig inngrep. Siktede er yrkessjåfør med små muligheter til å skaffe seg alternativt arbeid.
I kjæremålet er det lagt ned slik påstand:
"Førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1954 tilbakeleveres."
Politiet er gjort kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalget i det videre kjæremål bare kan prøve lagmannsrettens generelle lovtolkning og saksbehandlingen ved lagmannsretten, jf straffeprosessloven §388 nr 2 og 3.
I kjæremålet angripes lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse når det gjelder spørsmålet om det foreligger skjellig grunn til mistanke og om førerkortbeslag er et uforholdsmessig inngrep overfor den siktede. Lagmannsrettens vurdering av disse spørsmål er imidlertid kjæremålsutvalget avskåret fra å overprøve.
Kjæremålet må derfor avvises.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.