HR-1997-476-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-10-16 |
| Publisert: | HR-1997-00476s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00476S , jnr 456/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Bugge, Gussgard, Aarbakke |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, Straffeprosessloven (1981) §314, §228, §319, §321 |
A ble ved Oslo byretts dom av 30 april 1996 dømt for overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ og §228 første ledd til en straff av fengsel i 60 dager. Han ble videre dømt til å betale erstatning til B med kr 716, og saksomkostninger til det offentlige med kr 3 000.
Dommen ble postforkynt for ham, og den 31 mai 1996 returnerte han forkynningskvitteringen med følgende påskrift:
"Dommen påankes. Videre informasjon ved advokat Thorleif Fløgstad."
Fordi anken ikke fylte kravene i straffeprosessloven §314 avviste Borgarting lagmannsrett anken ved kjennelse 31 juli 1997.
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder verken han eller hans advokat har fått beskjed om at anken ikke var tilfredsstillende og følgelig ikke fått anledning til å rette den.
A har ikke nedlagt formell påstand.
Påtalemyndigheten har vist til at man gjentatte ganger har forsøkt å komme i kontakt med domfelte, både skriftlig og pr telefon, for å få anken utdypet, men uten å lykkes. Hans advokat opplyste at han ikke kjente til at hans klient ønsket å anke dommen, og selv ville han ikke fremme anke på vegne av A.
Det var således riktig av lagmannsretten å avvise anken, som ikke fyller kravene etter straffeprosessloven §314 første ledd. Lagmannsretten har også vurdert om feilen kunne avhjelpes, men ansett retting som uaktuelt da domfeltes oppholdssted var ukjent.
Selv om man nå skulle tillate "retting" av anken ved at domfelte får en ny frist til å begrunne den, synes det lite trolig at anken har mulighet til å føre frem. Det ansees svært nærliggende at anken vil bli nektet fremmet etter straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det er klart at As erklæring om anke datert 31 mai 1996 - ikke 31 mai 1997 som lagmannsretten skriver - ikke fylte kravene til en ankeerklæring i straffeprosessloven §314. Etter §319 skal anken da avvises, dog slik at uforsettlige feil skal søkes avhjulpet. Etter de foreliggende opplysninger har politiet ved henvendelse både til A selv og til forsvareren forsøkt å få anken utdypet, uten resultat. Feilene ved anken - for så vidt de kan ansees uforsettlig - er således søkt avhjulpet. Det gikk ett år og to måneder fra datering av anken til lagmannsretten besluttet å avvise den. A har således også hatt rommelig tid til selv å sørge for at feilen ble avhjulpet.
Kjæremålsutvalget stadfester lagmannsrettens kjennelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.