Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-10-31
Publisert: HR-1997-00508s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00508S , jnr 476/1997
Parter:
Forfatter: Aasland, Dolva, Tjomsland
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §49, §266, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §321


Den 12 august 1997 avsa Borgarting lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anker fra A og B over Oslo byretts dom av 23 mai 1997. Ankene gjaldt bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet, saksbehandlingen (A), straffutmålingen, samt omkostningene (B). De ble begge dømt for overtredelse av straffeloven §266 annet ledd jf §49 til en straff av fengsel i 21 dager som ble gjort betinget, jf straffeloven §52, §53, §54, med en prøvetid på to år. De ble videre idømt en ubetinget bot på 3000 kroner, subsidiært fengsel i seks dager, samt saksomkostninger til det offentlige.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og samtidig bedt lagmannsretten om å omgjøre sin beslutning om ikke å fremme saken. Borgarting lagmannsrett besluttet 10 oktober 1997 å ikke ta begjæringen om omgjøring til følge.

A har blant annet anført at utfallet av ankeprøvingssaken er slik at saken skjønnes enten å være avgjort vilkårlig eller at uvedkommende vurderinger har influert på utfallet. Noen av de påberopte ankegrunnene var av en slik art at de prinsipielt ikke kunne konstateres ikke å kunne føre fram, uten å ha kjent bevisførselen.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Lagmannsrettens skjønn i spørsmålet om anken skal tillates fremmet, kan ikke påkjæres.

Kjæremålet må da avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet avvises.