HR-1997-528-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-07 |
| Publisert: | HR-1997-00528s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00528S , jnr 528/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Skåre, Aasland, Bugge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §391a, §326, §342, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Den 24 oktober 1997 begjærte påtalemyndigheten A varetektsfengslet på grunn av fare for gjentagelse av straffbare handlinger. A er siktet for overtredelse av straffeloven §227 1. straffalternativ, §342 annet ledd jf første ledd, §326 nr 1 og §391a.
Oslo forhørsrett avsa den 25 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1952, løslates."
Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, og begjærte oppsettende virkning. Begjæringen ble ikke tatt til følge, slik at A ble løslatt.
Borgarting lagmannsrett avsa den 27 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1952, kan holdes varetektsfengslet inntil annet bestemmes av påtalemyndigheten eller retten, dog ikke utover 22 november 1997."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg og anført at lagmannsretten har anvendt loven uriktig, og at det er begått saksbehandlingsfeil.
Han hevder siktelsen bygger på falske anmeldelser, og at varetektsfengsling er et uforholdsmessig inngrep på grunn av hans uhyre dårlige helse. Han hevder at han, mens han var arrestert, ble nektet medisiner til rett tid og at ordrer fra den tilkalte legen ble neglisjert.
Det er ikke nedlagt formell påstand.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet. A er ennå ikke pågrepet på nytt, men er ettersøkt av politiet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt etter kjæremål og utvalgets kompetanse er derfor begrenset, jf straffeprosessloven §388. Lagmannsretten legger til grunn at det foreligger skjellig grunn til mistanke og gjentakelsesfare, og utvalget kan ikke prøve den bevisvurdering og det skjønn som her er utøvet. Lagmannsretten har gitt en fyldestgjørende begrunnelse for hvorfor varetektsfengsling ikke anses for å være et uforholdsmessig inngrep, og utvalget kan ikke overprøve lagmannsrettens vurdering av dette spørsmål.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes