HR-1997-54-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-01-29 |
| Publisert: | HR-1997-00054s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1997-00057 M - Høyesterett HR-1997-00054S , jnr 47/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Schei, Stang Lund, Flock |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §172, §184, §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling.
A, født xx.xx.1949, har vært varetektsfengslet i medhold av straffeprosessloven §184 jf §172 siden han 18 oktober 1996 ble siktet for drapsforsøk ved å ha knivstukket B i brystet med en knivlignende brevåpner.
Kragerø forhørsrett avsa 13 januar 1997 kjennelse for fortsatt varetektsfengsling frem til 10 februar 1997 kl 1500.
A påkjærte kjennelsen.
Agder lagmannsrett avsa 20 januar kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært kjennelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført at det er feil lovanvendelse og mangelfulle grunner i lagmannsrettens avgjørelse. Det foreligger ikke noen tilståelse. Mistanken må da være "særlig sterk" for å gi grunn til fengsling i medhold av §172, jf Bjerke og Keiserud "Straffeprosessloven" 1996 bind I side 492. Lagmannsretten har ikke drøftet om mistanken har denne styrke i relasjon til de subjektive vilkår for straffbarhet. Siktede har hele tiden benektet at han handlet med drapsforsett. Det er videre anført, med henvisning til bl a lovens forarbeider, at straffeprosessloven §172 er ment å kunne anvendes der allmennheten ellers kan reagere på at en person ikke kan fengsles når det er sterk mistanke om skyld i en opprørende og grufull forbrytelse. Dette er ikke situasjonen i denne saken, bl a fordi den bare gjelder forsøk. Etterforskningen er overflatisk, bl a med neglisjering av siktedes begjæringer om etterforskningsskritt. Samme holdning har preget lagmannsrettens saksbehandling. A har nedlagt slik påstand:
"Agder lagmannsretts kjennelse i sin sak nr 97-00057 M oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at utvalgets kompetanse i det videre kjæremål er begrenset etter straffeprosessloven §388. Utvalget kan prøve lagmannsrettens generelle lovtolking og lagmannsrettens saksbehandling.
Lagmannsretten har ut fra en konkret drøftelse lagt til grunn at det foreligger forhold som i særlig grad styrker mistanken om at siktede er skyldig. Det er uttrykkelig sagt at dette gjelder både forsett og subsumsjon. Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens drøftelse viser feil lovtolking ved anvendelsen av straffeprosessloven §172, og det foreligger heller ikke mangler ved lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet må forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes