Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-11-20
Publisert: HR-1997-00549s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00549S , jnr 520/1997
Parter:
Forfatter: Aasland, Dolva, Tjomsland
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §418, EMK (1999), Straffeprosessloven (1981) §321


Den 6 oktober 1997 traff Borgarting lagmannsrett beslutning om å nekte fremmet anke fra A over Fredrikstad byretts dom av 16 desember 1996. Anken gjaldt bevisvurderingen under skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen og saksomkostningsavgjørelsen. Han var dømt for overtredelse av straffeloven §418 første ledd nr 3 til en straff av bot på 5 000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager. Han ble også idømt saksomkostninger med 5 000 kroner.

A har i rett tid påkjært beslutningen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er ved en feil kalt anke. Han har anført at det er feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Byrettens domsgrunner er uklare og mangelfulle. Det kan ikke ses bort fra at denne saksbehandlingsfeilen har hatt betydning for avgjørelsen også i lagmannsretten. A har videre anført at det ikke kan være i overensstemmelse med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon at han ikke får prøvd skyldspørsmålet to ganger. Toinstansreformen vil ikke innebære noen realitet dersom en sak som denne nektes prøvd for lagmannsretten.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at lagmannsrettens beslutning bare kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd.

Utvalget kan ikke se at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling. Avgjørelsen er korrekt truffet ved beslutning, og en beslutning trenger ikke grunngis, jf bl.a kjennelsen i Rt-1997-1297.

Heller ikke de innvendinger som grunner seg på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon kan føre fram i denne sammenheng, jf kjennelse i Rt-1997-1297 med videre henvisninger.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet forkastes.