HR-1997-557-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-11-27 |
| Publisert: | HR-1997-00557s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Gulating Lagmannsrett LG-1997-01504, Høyesterett HR-1997-00557S , jnr 566/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Matningsdal |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §200, Straffeprosessloven (1981) §383, §388 |
Saken gjelder spørsmål om dommers habilitet.
Ved skriv av 15 juni 1997 til Bergen forhørsrett fremsatte A begjæring om at statsadvokat Rolf Strøm og førstestatsadvokat Walter Wangberg skulle ilegges bøter etter domstolloven §200 m v.
Bergen forhørsrett ved byrettsdommer Gunnar Torkildsen avviste begjæringen ved kjennelse den 20 juni 1997.
A påkjærte kjennelsen og anførte bl a at dommer Torkildsen var inhabil. Dommer Torkildsen forela byrettsjustitiarius Fanebust spørsmålet om sin habilitet til å forestå oversendelsen av kjæremålet til lagmannsretten. Ved kjennelse den 5 august 1997 avgjorde byrettsjustitiarius Fanebust at dommer Torkildsen ikke var inhabil til å behandle kjæremålet, som så av dommer Torkildsen ble oversendt Gulating lagmannsrett. 31 oktober 1997 avsa Gulating lagmannsrett kjennelse med slik slutning i sak nr 97-1504 K:
"Kjæremålet forkastes."
Det bemerkes at lagmannsretten forenet ovennevnte kjæremål til felles behandling med hovedsaken, nr 97-1477 K. Også i denne saken ble det lagt til grunn at dommer Torkildsen var habil, men kjennelsen ble opphevet på grunn av uriktig rettsanvendelse.
A har i rett tid påkjært kjennelsen i sak nr 97-1504 K til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsretten har begått saksbehandlingsfeil ved at den ikke har overholdt det kontradiktoriske prinsipp, jf straffeprosessloven §383 annet ledd. Det fremgår av kjennelsen at dommer Torkildsen i skriv av 21 august og 16 oktober 1997 ga nye faktiske opplysninger i saken. A har ikke fått anledning til å uttale seg om disse. Han hevder at denne feilen kan ha hatt slik betydning for resultatet at kjennelsen må oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Det er ikke nedlagt formell påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset, jf straffeprosessloven §388. Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens saksbehandling, som utvalget kan prøve, jf straffeprosessloven §388 nr 2.
Kjæremålsutvalget har kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves og kjæremålet avvises fra lagmannsretten. Da byrettsjustitiarius Fanebust den 5 august 1997 avgjorde at dommer Torkildsen ikke var inhabil, hadde A allerede påkjært kjennelsen av 20 juni og blant annet anført at den måtte oppheves på det grunnlag at Torkildsen var inhabil. Ved behandlingen av dette kjæremålet ville han få prøvd dommer Torkildsens habilitet. Han hadde derfor ingen særskilt interesse i også å få prøvd kjennelsen av 5 august 1997. Det vises i denne sammenheng til Rt-1993-118 som gjelder et delvis tilsvarende tilfelle.
Kjæremålsutvalget finner likevel grunn til å knytte noen kommentarer til lagmannsrettens saksbehandling: Ved brev av 19 august og 15 oktober 1997 ba lagmannsretten dommer Torkildsen om å uttale seg om sin befatning med Sirensaken mens han var ansatt ved Bergen politikammer. Det er dette ansettelsesforholdet som er bakgrunnen for As inhabilitetspåstand. Siste henvendelse var for øvrig foranlediget av at A i et prosesskrift hadde fremlagt en politiforklaring avgitt av dommer Torkildsen i 1994 som kunne tyde på at han tidligere hadde blitt regnet som inhabil i saker som hadde tilknytning til Sirensaken. Dommer Torkildsen har besvart lagmannsrettens forespørsler ved brev av 21 august og 16 oktober 1997. Det kan ikke legges til grunn at disse brevene er forelagt for A.
Etter kjæremålsutvalgets vurdering hadde det vært naturlig å forelegge disse uttalelsene for A før kjæremålene ble avgjort, jf straffeprosessloven §383 annet ledd. Men da kjennelsen som nevnt må oppheves på annet grunnlag, går ikke utvalget nærmere inn på dette spørsmålet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og kjæremålet avvises fra lagmannsretten.