HR-1997-580-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-04 |
| Publisert: | HR-1997-00580s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder Lagmannsrett LA-1997-01474 M, Høyesterett HR-1997-00580S , jnr 594/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §185, Straffeloven (1902) §162, §172, §174, §184, §240, §388 |
Saken gjelder videre kjæremål over forlengelse av varetektsfengsling.
A er tiltalt for overtredelse av blant annet straffeloven §162 første og annet ledd jf femte ledd. Han har vært varetektsfengslet fra 19 juni 1997. Fengslingen er forlenget flere ganger, senest ved Kristiansand forhørsretts kjennelse 5 november 1997 som har slik slutning:
"Siktede A, født xx.xx.1957, kan med hjemmel i straffeprosessloven §184, §185, §172, §174 første ledd samt §240 holdes i fengslig forvaring inntil videre, men ikke utover torsdag 1. januar 1998 kl. 15.00 med mindre politiet finner å kunne løslate ham tidligere."
A påkjærte kjennelsen til Agder lagmannsrett som forkastet kjæremålet ved kjennelse 18 november 1997.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor 4 ukersregelen i straffeprosessloven §185 første ledd 3. punktum er fraveket. Det er også, hevdes det, feil lovtolking å fravike 4 ukersregelen.
A har nedlagt slik påstand:
"Agder lagmannsretts kjennelse av 18.11.97 i sak nr. 97-01474 M oppheves."
Påtalemyndigheten har anført at lagmannsrettens begrunnelse er tilstrekkelig og at det ikke foreligger noen lovtolkingsfeil. Det er bedt om at kjæremålet forkastes. Det fremgår av påtegningen at saken er sendt byretten for berammelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget har da begrenset kompetanse etter straffeprosessloven §388. Kjæremålet gjelder i dette tilfelle lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking for så vidt angår spørsmålet om fengslingstidens lengde - at varetektsfengsel er fastsatt for en lengre tid enn fire uker, jf straffeprosessloven §185 første ledd 4. punktum.
Kravet til begrunnelse for å fastsette en lengre fengslingstid enn fire uker, må ses på bakgrunn av at varetektsfengsel er fastsatt med hjemmel i straffeprosessloven §172. Lagmannsretten uttaler at fortsatt varetektsfengsel i dette tilfelle åpenbart er i samsvar med de formål som denne bestemmelse tar sikte på å ivareta, og at en fornyet prøving av fengslingsvilkårene etter fire uker antas å være uten betydning.
Utvalget finner ikke at det er noen mangel ved lagmannsrettens begrunnelse eller at tolkingen av straffeprosessloven §185 første ledd er uriktig. Hvorvidt en fornyet prøving av fengslingsvilkårene etter fire uker vil være uten betydning, er et bevisvurderingsspørsmål og et konkret rettsanvendelsesspørsmål som ikke kan prøves ved videre kjæremål.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.