Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse
Dato: 1997-01-09
Publisert: HR-1997-00006s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Høyesterett HR-1997-00006S , jnr 514/1996
Parter:
Forfatter: Bugge, Schei, Flock
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §321


Saken gjelder kjæremål mot lagmannsrettens beslutning om å nekte anke i straffesak fremmet.

A, født xx.xx.1969, ble ved Trondheim byretts dom 18 september 1996 domfelt for legemsbeskadigelse. Han anket dommen på stedet. Anken gjaldt skyldspørsmålet, straffutmålingen og avgjørelsen om erstatning og oppreisning. I rettsboken ble det protokollert at domfelte "vil konferere med sin forsvarer som vil inngi nærmere begrunnelse for anken."

Ved Frostating lagmannsretts beslutning 30 oktober 1996 ble anken nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum.

I skriv til lagmannsretten 13 november 1996 begjærte domfelte omgjøring av beslutningen. Subsidiært ble beslutningen påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det ble i kjæremålet anført at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten hadde avgjort ankeprøvingssaken uten å avvente støtteskriv fra forsvareren. Slikt skriv var datert 29 oktober 1996 og innkom statsadvokatene i Trondheim 31 samme måned. I brev til domfeltes forsvarer 10 desember 1996 vedrørende domfeltes medunderskrift på rettsmiddelerklæringen bemerket lagmannsretten:

"Etter at A 18. september 1996 erklærte anke over dommen og opplyste at forsvareren ville inngi nærmere begrunnelse for anken, gjorde jeg telefonisk henvendelse til Deres kontor 29. oktober 1996 kl 1120 med spørsmål om det var sendt noen begrunnelse for anken, da det ikke var kommet noe til lagmannsretten. Det kom ikke noe svar, og den påfølgende dag avgjorde lagmannsretten ankeprøvingsspørsmålet. "Lagmannsretten besluttet 23 desember 1996, etter gjennomgang av forsvarers støtteskriv til anken, ikke å ta begjæringen om omgjøring til følge idet retten fant at særlige grunner for omgjøring ikke forelå, jf straffeprosessloven §321 fjerde ledd. Vedrørende det for sent innkomne støtteskrivet viste lagmannsretten til det som fremgår av brevet til forsvareren gjengitt ovenfor og tilføyde at da det var gått en måned og tolv dager fra anken var erklært, fant man det ikke rimelig å vente lenger på noen uttalelse.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at lagmannsrettens beslutning om å nekte anken fremmet bare kan påkjæres på grunn av feil ved lagmannsrettens saksbehandling, jf straffeprosessloven §321 sjette ledd. Utvalget kan ut fra de opplysninger lagmannsretten har gitt om saksgangen gjengitt foran ikke se at det var en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke ventet ytterligere på det bebudede støtteskriv fra forsvareren. Kjæremålet blir derfor å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

Kjæremålet forkastes.