HR-1997-621-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1997-12-19 |
| Publisert: | HR-1997-00621s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1997-00621S , jnr 608/1997 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Lund, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §24, §33, §3, §4, §6, Straffeprosessloven (1981) §294, §343, §385, §388 |
A, født xx.xx.1957, er den 24 september 1997 av Ringerike politikammer siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §4 jf trafikkreglenes §5 nr 3, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3, vegtrafikkloven §31 første ledd jf §6 annet ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd 2. punktum. Politiet har sendt saken til Oslo forhørsrett med begjæring om rettens samtykke til beslag av førerkortet, jf vegtrafikkloven §33 nr 5. Forhørsretten avsa 30 oktober 1997 kjennelse med slik slutning:
"Politiet gis ikke medhold i sin begjæring om at førerkortet til A, født xx.xx.1957 skal være beslaglagt."
Politiet påkjærte kjennelsen til Borgarting lagmannsrett som 14 november 1997 avsa kjennelse med slik slutning:
"Forhørsrettens kjennelse og rettsmøte oppheves."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har vist til at lagmannsretten har behandlet saken uten at han fikk fremføre sine skriftlige anførsler. Dette skjedde til tross at lagmannsrettens ekspedisjon muntlig godtok at han skulle sende inn sine anførsler snarest. Subsidiært anmoder han om at lagmannsrettens kjennelse omgjøres fordi lagmannsretten ikke lot saken bli tilstrekkelig belyst.
Det er lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse er fremkommet etter feil saksbehandling og må oppheves. Forshørsrettens kjennelse skal bestå.
Subsidiær påstand
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og Forhørsrettens kjennelse blir stående."
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling, og denne kan utvalget prøve, jf straffeprosessloven §388 nr 2.
Lagmannsretten ble den 12 november 1997 varslet telefonisk om at A ville komme med bemerkninger til politiets kjæremål. A anfører at han angivelig skulle ha fått en frist til 19 november, mens lagmannsretten i brev 21 november til ham opplyser at bemerkninger i følge kjæremålsavdelingen skulle bli sendt pr telefaks samme dag eller dagen etter. Utvalget bemerker at lagmannsretten skriftlig burde ha satt en kort frist etter at A hadde varslet om at han ønsket å komme med bemerkninger til politiets kjæremål. Dette er av særlig betydning i de tilfelle siktede ikke har forsvarer.
Lagmannsretten opphevde imidlertid forhørsretten rettsmøte og kjennelse fordi forhørsretten burde ha sørget for at saken var tilstrekkelig opplyst ved å innhente videoopptaket av kjøringen før forhørsretten tok stilling til beslag av førerkortet, jf prinsippet i straffeprosessloven §294. Lagmannsrettens kjennelse medfører at politiet må bringe spørsmålet om beslag av førerkortet inn for forhørsretten. Siktede vil ved den nye behandling få anledning til å gjøre gjeldende alle innvendinger mot et eventuelt beslag. Utvalget finner etter dette at den manglende fastsettelse av frist for å komme med bemerkinger til politiets kjæremål til lagmannsretten, er en feil som ikke kan ha hatt innvirkning på avgjørelsens innhold, jf straffeprosessloven §385 tredje ledd 1. punktum jf §343 første ledd. Utvalget finner heller ikke for øvrig at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.