HR-1998-10-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-01-09 |
| Publisert: | HR-1998-00010s |
| Stikkord: | Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1998-00010S , jnr 5/1998 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Coward, Matningsdal, Lødrup |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §50, Straffeprosessloven (1981) §343, §385, §388 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens kjennelse i sak om varetektsfengsling med brev- og besøkskontroll.
A er siktet for et ran og to ransforsøk. Han har vært varetektsfengslet med brev- og besøkskontroll siden 20 oktober 1997. Ved Larvik forhørsretts kjennelse 9 desember 1997 ble fengslingsperioden forlenget til 12 januar 1998. Han ble undergitt brev- og besøkskontroll i fengslingsperioden.
Etter kjæremål fra siktede avsa Agder lagmannsrett 12 desember 1997 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Forsvareren har i støtteskriv anført at lagmannsretten har anvendt loven feil. Siktelsens punkt I A og B beskriver forhold som ikke er straffbare. De forhold som er beskrevet, er straffri forberedelse eller frivillig tilbaketrekking fra forsøk, jf straffeloven §50 1. alternativ. Det generelle vilkår for varetektsfengsling kan da ikke være oppfylt hva gjelder denne delen av siktelsen. Det foreligger ikke bevisforspillelsesfare for noen del av siktelsen ettersom siktede har erkjent de faktiske forhold etter siktelsens punkt I A og B, og har erkjent straffeskyld etter punkt II. Lagmannsretten har ikke engang vurdert forsvarerens innsigelse mot lovanvendelsen. Forsvareren har videre anført at lagmannsretten ikke har vurdert fengslingsspørsmålet ut fra de nye opplysningene som forelå for lagmannsretten. Under enhver omstendighet fremgår det ikke at disse omstendighetene er vurdert. Dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse av kjennelsen. Det er også en saksbehandlingsfeil som må lede til opphevelse at forsvareren ikke ble meddelt påtalemyndighetens påtegning i anledning siktedes kjæremål til lagmannsretten.
Siktede har lagt ned slik påstand:
"1. Siktede løslates.
2. Subsidiært: Brev- og besøkskontrollen oppheves.
3. Subsidiært: Agder lagmannsretts kjennelse av 12.12.97, oppheves."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål, slik at utvalget etter straffeprosessloven §388 bare kan prøve lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling.
I kjæremålet angripes dels lagmannsrettens lovanvendelse; det anføres at forholdene som er beskrevet i siktelsens punkt I A og B ikke er straffbare. Det heter i disse punktene i siktelsen: "... forsøkte han å rane ..., men ranet ble ikke gjennomført idet pengetransporten foregikk med en annen/mindre bil enn forventet". Slik forholdene er beskrevet i siktelsen, gjelder de straffbare handlinger, og det er ikke noen feil i lagmannsrettens generelle lovtolking. Den konkrete lovanvendelse kan utvalget ikke prøve. Det anføres videre i kjæremålet at lagmannsretten ikke har begrunnet sitt syn på dette punktet. Etter utvalgets mening må de henvisninger lagmannsretten har gitt til tidligere avgjørelser i saken, anses som tilstrekkelig begrunnelse.
Det er også anført at lagmannsretten ikke har vurdert spørsmålene om fengsling og om brev- og besøkskontroll ut fra forholdene på avgjørelsestidspunktet. I kjennelsen uttaler lagmannsretten at saken etter rettens vurdering ikke står i noen annen stilling enn tidligere. Dette må oppfattes slik at saken er vurdert ut fra forholdene da avgjørelsen ble tatt, slik at heller ikke denne anførselen fører frem.
Endelig er det anført som en saksbehandlingsfeil at forsvareren ikke fikk oversendt påtalemyndighetens påtegning i anledning kjæremålet til lagmannsretten. Påtegningen inneholdt imidlertid bare en generell henvisning til dokumentene i saken og en påstand om at kjæremålet skulle forkastes. At den ikke ble sendt forsvareren, kan da ikke være en feil som kan ha hatt betydning for utfallet i saken, jf straffeprosessloven §385 tredje ledd jf §343 første ledd.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.