HR-1998-599-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-22 |
| Publisert: | HR-1998-00599k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Borgarting lagmannsrett LB-1998-02037 A/03 - Høyesterett HR-1998-00599K , jnr 344/1998 |
| Parter: | A (advokat Brit Engebakken) mot B (advokat Karsten Gjone) |
| Forfatter: | Holmøy, Coward, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §31, §41, Domstolloven (1915) §111, Tvistemålsloven (1915) §180 |
X byrett avsa 23 april 1998 dom med slik domsslutning:
"1. A og B skal fortsatt ha felles foreldreansvar for partenes felles barn, C, født xx.xx.1986.
2. C skal bo fast hos sin far, B.
3. A pålegges innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å erstatte B sakens omkostninger med kr 16 600,- - kronersekstentusensekshundre -."
A har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett når det gjelder spørsmålet om hvem barnet skal bo fast hos. I anken ble det bedt om at det ble oppnevnt en ny sakkyndig for lagmannsretten. Lagmannsretten ved forberedende dommer har i brev av 9 september 1998 uttalt:
"Lagmannsretten finner ikke grunn til å oppnevne en ny sakkyndig.
Saken gjelder spørsmålet om hvem av foreldrene som skal ha den daglige omsorgen for en gutt som vil være tretten år gammel når ankeforhandlingen holdes. Det skal da legges stor vekt på hva han mener om spørsmålet. I tillegg er saken allerede grundig utredet av den sakkyndige for byretten. I den utstrekning den sakkyndige etter partenes oppfatning bygger på et uriktig faktum, antar lagmannsretten at dette vil bli belyst under bevisføringen.
Til anførselen om at den sakkyndige er inhabil fordi han var behandlende psykolog for den ankende parts datter, bemerkes at den ankende part må ha visst om forholdet. Likevel kan det ikke ses at hun har gjort noen innvending mot at han ble oppnevnt før rapporten forelå. Forholdet ble anført i byretten, men det ble ikke fremsatt noen formell habilitetsinnsigelse, sml. domstolsloven §111. Innsigelsen synes på denne bakgrunn reelt å være begrunnet med at den ankende part er uenig i den sakkyndiges vurderinger. Dette er ikke i seg selv en tilstrekkelig grunn til å oppnevne en ny sakkyndig for lagmannsretten med de ulemper i form av øket tidsbruk og fortsatt usikkerhet dette vil påføre både barna og partene."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne ny sakkyndig til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er anført at det må oppnevnes en ny sakkyndig i saken for lagmannsretten fordi den sakkyndige for byretten også var behandler for hennes datter og motpartens stedatter, og fordi den sakkyndige ikke har foretatt noen vurdering av fremtidig fare for overgrep overfor partenes felles barn dersom han skal bo fast hos far. På grunn av den sakkyndiges taushetsplikt i forhold til datteren vet man ikke noe om hva behandleren har fått av opplysninger fra datteren og hvordan det har påvirket hans vurdering av mor som omsorgsperson. Man vet heller ingen ting om hva behandleren har fått opplyst om omfanget av seksuelle overgrep fra stefar overfor stedatter. Dette gjør at det er svært vanskelig for retten å kunne overprøve den sakkyndiges vurdering og konklusjon.
Den sakkyndige har ikke gjort et grundig nok arbeid, idet det ikke foreligger noen vurdering av om det er en fremtidig fare for overgrep fra faren overfor hans sønn dersom sønnen skal bo fast hos ham. Det vites ikke om det beror på en oppfatning av at dette antakelig bare vil kunne skje overfor jenter, eller om det er noe i farens bakgrunn som tilsier at det også kan skje overfor gutter. Det er heller ikke i den sakkyndige vurderingen gitt noen opplysninger om hva som er bakgrunnen for den sakkyndiges vurdering av at sønnen til nå ikke har vært utsatt for noen seksuelle overgrep. Dette er et meget komplisert spørsmål, og den kjærende part er av den oppfatning at lagmannsretten bare ut fra vitneførsel ikke er i stand til å vurdere risikoen for dette. En oppnevnelse av sakkyndig vil ikke forsinke saksbehandlingen.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsretts beslutning av 9/9-1998 i sak nr. 98-0237 A/03 oppheves.
2. B dømmes til å betale sakens omkostninger, eventuelt til det offentlige."
B er enig i den begrunnelse som lagmannsretten har gitt for ikke å oppnevne ny sakkyndig. Det synes åpenbart at spørsmålet om hvem som skal ha den daglige omsorg for sønnen, i stor grad vil være avhengig av hva gutten selv mener om dette spørsmålet. Den sakkyndiges vurdering er særlig grundig i sitt forarbeid og i sitt innhold, og det er ikke tidligere påberopt formelt at den sakkyndige er å anse som inhabil.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Borgarting lagmannsrett beslutning i brev av 9. september 1998 vedrørende spørsmålet om å oppnevne ny sakkyndig stadfestes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til B med kr 1500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i en sak om hvem av foreldrene en snart 13 år gammel gutt skal bo fast hos. Beslutningen kan påkjæres, jf blant annet Rt-1983-1562, og kjæremålsutvalget kan prøve alle sider ved beslutningen.
Etter barneloven §41 "bør sakkunnige, barneverntenesta eller sosialtenesta" uttale seg i "saker der det trengst". Lagmannsretten har begrunnet sin beslutning med at det i denne saken skal legges stor vekt på guttens egen mening, jf barneloven §31 annet ledd, at saken er grundig utredet av den sakkyndige for byretten, og at eventuelle feil i det faktum som den sakkyndige har bygd på, vil bli belyst under bevisføringen. Utvalget er enig i dette.
Utvalget er videre enig i at det at den sakkyndige for byretten var behandlende psykolog for den kjærende parts datter - noe den kjærende part var klar over før oppnevnelsen uten å komme med noen innvending - ikke kan føre til noe annet resultat. Utvalget kan heller ikke se at det er sannsynlig at oppnevnelse av ny sakkyndig ville gi lagmannsretten noe bedre grunnlag for å belyse risikoen for fremtidige overgrep overfor gutten.
Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes.
Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 1 500 kroner. Kravet tas til følge, jf tvistemålsloven §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens beslutning stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1 500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsen er forkynt.