HR-1998-602-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-10-22 |
| Publisert: | HR-1998-00602k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett - Høyesterett HR-1998-00602K , jnr 299/1998 |
| Parter: | Ivar Anseth (advokat Thor G Holager) mot Staten v/Landbruksdepartementet (regjeringsadvokaten v/advokatfullmektig Borgar Høgetveit Berg) |
| Forfatter: | Holmøy, Aarbakke, Stang Lund |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §181, §396, §398, §54, §93 |
Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse om å utsette saksomkostningsspørsmålet i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum.
Ved stevning av 22 desember 1997 til Nord-Gudbrandsdal herredsrett reiste Ivar Anseth sak mot staten ved Landbruksdepartementet. Søksmålet gjaldt prisfastsettelsen for en eiendom som saksøkeren kjøpte av staten i 1992.
Staten påstod at saken måtte avvises fordi saksøker ikke hadde aktuell rettslig interesse, jf tvistemålsloven §54.
I medhold av tvistemålsloven §93 annet ledd, og etter skriftlig saksforberedelse, avsa Nord-Gudbrandsdal herredsrett 20 april 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Søksmål fra Ivar Anseth mot Staten v/Landbruksdepartementet, sak nr 97-244 ved Nord-Gudbrandsdal herredsrett avvises.
2. Ivar Anseth erstatter Staten saksomkostninger med kroner 1 500,- - ettusenfemhundre - innen 14 - fjorten - dager etter at kjennelsen er forkynt. Fra forfall løper 12 - tolv - % rente inntil betaling skjer."Ivar Anseth påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett med påstand om at saken skulle fremmes. I prosesskriv av 10 juni 1998 til lagmannsretten ble det lagt ned likelydende påstand av staten.
Eidsivating lagmannsrett avsa 17 juli 1998 kjennelse med slik slutning:
"1. Sak nr 97-00244 A for Nord-Gudbrandsdal herredsrett fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet for herredsretten og lagmannsretten utstår i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd."
Ivar Anseth har påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er utdypet i prosesskriv av 30 september 1998.
Kjærende part anfører at det var unødvendig at avvisningsspørsmålet ble reist. Dersom regjeringsadvokaten og herredsretten hadde satt seg inn i stevningen, ville man ha oppdaget at vilkårene var til stede for å fremme saken. Det kom ikke fram noe nytt under utvekslingen av prosesskrift i forbindelse med avgjørelsen av avvisningsspørsmålet. På denne bakgrunn er det urimelig at saksøkeren skal måtte legge ut for egne saksomkostninger i forbindelse med avvisningsspørsmålet.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er ikke i overensstemmelse med loven. For lagmannsretten var det tale om et helt selvstendig spørsmål vedrørende avvisning.
Det anføres at kjæremålet er rettidig, og at tvistemålsloven §396 ikke er til hinder for kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse.
Kjærende part har lagt ned slik påstand:
"Staten v/Landbruksdepartementet dømmes til å betale Ivar Anseth kr 6000,- i saksomkostninger."
Staten anfører at kjæremålet må avvises fordi det er framsatt for sent, jf tvistemålsloven §398.
Lagmannsrettens avgjørelse etter tvistemålsloven §179 første ledd 3. punktum kan dessuten ikke påkjæres fordi den "etter sin art" er "uangripelig", jf tvistemålsloven §396.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er uansett ikke i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd.
Kjæremotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet vert avvist.
2. Ivar Anseth betalar Staten sine sakskostnader for Høgsteretts kjæremålsutval med kroner 1000,- med tillegg av 12 % rente frå forfall til betaling skjer."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet anses rettidig. Det legges til grunn at lagmannsrettens brev om forkynning kom fram til den kjærende parts advokat ca 20 juli 1998, og at forkynning ble vedtatt 3 august 1998 på grunn av feriefravær. Kjæremålsfristen løper da fra 3 august 1998, jf Rt-1977-1372 og en rekke senere avgjørelser.
Anførselen om at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse etter sin art er uangripelig og således ikke gjenstand for kjæremål i medhold av tvistemålsloven §396, kan heller ikke føre fram. I en kjennelse 12 juni 1998, lnr 328 K/1998 ( HR-1998-00328K ), jnr 164/1998, som gjelder en tilsvarende sak, har kjæremålsutvalget forutsetningsvis lagt til grunn at §396 ikke stenger for et kjæremål som det foreliggende. Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er grunn til å fravike denne rettsoppfatningen.
Spørsmålet er så om saksomkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Svaret beror på en tolkning av §179 første ledd 3. punktum, som åpner adgang til å utsette saksomkostningsavgjørelsen dersom saksomkostningsspørsmålet knytter seg til en del av en sak, og "retten finner at den ikke kan avgjøre kostnadsspørsmålet særskilt for denne delen". Det ligger i uttrykket "retten finner" at det i stor grad må bero på et konkret skjønn om saksomkostningsavgjørelsen skal utsettes eller ikke. Lagmannsrettens skjønn kan kjæremålsutvalget ikke overprøve, og kjæremålsutvalget kan ikke av avgjørelsen se at lagmannsretten har handlet i strid med loven.
Kjæremålsutvalget finner imidlertid at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse bør oppheves på grunn av mangelfulle grunner for avgjørelsen. Kjæremålet til lagmannsretten gjaldt avvisning av saken, og lagmannsretten fant at saken måtte fremmes. Kjæremålssaken ble med dette avsluttet, og retten måtte begrunne noe nærmere hvorfor §179 første ledd 3. punktum fikk anvendelse. Lagmannsretten har imidlertid under henvisning til denne bestemmelsen kun uttalt at saksomkostningsspørsmålet utsettes, og det er heller ikke for øvrig mulig å se av avgjørelsesgrunnene hva lagmannsretten har bygget på.
Lagmannsrettens kjennelse punkt 2 blir etter dette å oppheve.
Den kjærende part har ikke påstått tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Lagmannsrettens kjennelse punkt 2 oppheves.