HR-2011-1644-A
| Instans: | Norges Høyesterett |
|---|---|
| Dato: | 2011-09-01 |
| Publisert: | HR-2011-01644-A - Rt-2011-1121 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Saken gjelder erstatningsansvar for bestyrer av dø dsbo under offentlig skifte – erstatningsutmålingen. Kravet gjelder tap på loddeiernes hånd som følge av manglende forsikring av et småbruk som inngikk i boet, etter at våningshuset ble totalskadd ved brann. |
| Saksgang: | HR-2011-01644-A, (sak nr. 2011/238), sivil sak, anke over dom |
| Parter: | I. Ulf Schjølberg Alf Viggo Schjølberg Geir Schjølberg (advokat Stian Trones Bråstein – til prøve) mot Finn Kåre Brox (advokat Hallvard Østgård) II. Finn Kåre Brox (advokat Hallvard Østgård) mot Ulf Schjølberg Alf Viggo Schjølberg Geir Schjølberg (advokat Stian Trones Bråstein – til prøve) |
| Forfatter: | Kallerud, Normann |
| Lovhenvisninger: | skadeserstatningsloven § 5-1, skadeserstatningsloven § 5-2, skifteloven § 91, forsikringsavtaleloven § 6-1, tvisteloven § 20-2, tvisteloven § 20-5 |
NORGES HØYESTERETT
Den 1. september 2011 avsa Høyesterett dom i
HR-2011-01644-A, (sak nr. 2011/238), sivil sak, anke over dom,
I.
Ulf Schjølberg
Alf Viggo Schjølberg
Geir Schjølberg (advokat Stian Trones Bråstein – til prøve)
mot
Finn Kåre Brox (advokat Hallvard Østgård)
II.
Finn Kåre Brox (advokat Hallvard Østgård)
mot
Ulf Schjølberg
Alf Viggo Schjølberg
Geir Schjølberg (advokat Stian Trones Bråstein – til prøve)
G I V N I N G :
(1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder erstatningsansvar for bestyrer av dø dsbo under offentlig
skifte – erstatningsutmålingen. Kravet gjelder tap på loddeiernes hånd som følge av
manglende forsikring av et småbruk som inngikk i boet, etter at våningshuset ble
totalskadd ved brann.
(2) I februar 2004 åpnet Senja tingrett offentlig skifte i dødsboet etter ekteparet Alfhild
Bergljot og Alf Bergethon Schjølberg. Arvinger var fellesbarna Ulf, Alf Viggo, Stein
Anton og Geir Schjølberg. Tingretten oppnevnte advo kat Finn Kåre Brox som bobestyrer, 2
og påla ham å stille en sikkerhet på 600 000 kroner. I boet inngikk et konsesjonspliktig
småbruk på Dyrøya i Troms, som hadde vært bebodd og drevet av arvelaterne.
Ulf Schjølberg hadde på foreldrenes vegne forsikret småbruket i If skadeforsikring, med
fullverdidekning for blant annet våningshuset. Forsikringen ble videreført for boets
regning i 2005. Med virkning fra 1. januar 2006 sa imidlertid Ulf Schjølberg opp
forsikringsavtalen. Bobestyreren ble ikke varslet. Eiendommen var derfor uforsikret da
våningshuset brant ned til grunnen i desember 2006.
(3) Ved stevning 23. juni 2009 til Senja tingrett reiste tre av livsarvingene – Ulf, Alf Viggo
og Geir Schjølberg – søksmål mot advokat Brox, med krav om erstatning for sitt
økonomiske tap ved at våningshuset og innbo ikke va r forsikret. Boet var på dette
tidspunktet tilbakelevert loddeierne. Den fjerde livsarvingen – Stein Anton Schjølberg –
var løst ut. Brox fremsatte på sin side krav mot Ul f Schjølberg tilsvarende den erstatning
Brox måtte bli dømt til å betale. Motkravet var beg runnet i at Ulf Schjølberg opptrådte
uaktsomt da han sa opp forsikringen uten å varsle Brox.
(4) Saken ble overført til Nord-Troms tingrett, som i dom 19. februar 2010 frifant Brox. Han
ble også tilkjent erstatning for sine sakskostnader. Etter anke fra de tre livsarvingene, fant
Hålogaland lagmannsrett at Brox hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt ved at
han ikke hadde tatt skritt for å sikre at eiendommen forble forsikret under
bobehandlingen. Lagmannsretten fastsatte erstatningen med utgangspunkt i eiendommens
antatte omsetningsverdi. For Ulf Schjølberg ble bes temt avkortning med om lag en tredel
på grunn av medvirkning, jf. skadeserstatningsloven § 5-1. Lagmannsrettens dom
22. oktober 2010 har slik domsslutning:
”1. Finn Kåre Brox betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse
erstatning til Geir Schjølberg med 171 500 –
etthundreogsyttientusenfemhundre – kroner.
2. Finn Kåre Brox betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse
erstatning til Alf Viggo Schjølberg med 171 500 –
etthundreogsyttientusenfemhundre – kroner.
3. Finn Kåre Brox betaler innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse
erstatning til Ulf Schjølberg med 121 500
– etthundreogtjueentusenfemhundre – kroner.
4. Ulf Schjølberg frifinnes for motkravet fra Fi nn Kåre Brox.
5. Sakskostnader tilkjennes ikke for tingretten eller lagmannsretten.”
(5) Ulf, Alf Viggo og Geir Schjølberg har anket lagmannsrettens dom – rettsanvendelsen ved
erstatningsutmålingen – til Høyesterett. Advokat Fi nn Kåre Brox har inngitt avledet anke
for så vidt gjelder ansvarsgrunnlag, erstatningsutmåling, lemping og medvirkning, samt
det motkrav Brox mener å ha mot Ulf Schjølberg.
(6) Ved Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 18. mar s 2011 er anken tillatt fremmet. Den
avledede anken er tillatt fremmet for så vidt gjelder erstatningsutmålingen, lemping og
medvirkning. For øvrig er den avledede anken nektet fremmet. Så langt ankene er henvist
til behandling i Høyesterett, står saken i samme st illing som for de tidligere instanser.
(7) De ankende parter – Ulf, Alf Viggo og Geir Schjølberg – har i korte trekk gjort gjeldende: 3
(8) Småbruket skulle ha vært fullverdiforsikret. Boet ville i tilfelle hatt krav på dekning av
kostnadene ved å gjenoppføre våningshuset. Ved bobe styrerens forsømmelse har
arvingene gått glipp av denne forsikringsutbetalingen. Arvingenes interesser ligger dels i
den kontraktsposisjon fullverdiforsikringen ville ha gitt dem overfor forsikringsselskapet,
og dels i muligheten til å overta selve småbruket med våningshus. Det er på det rene at de
tre brødrene ønsket at eiendommen skulle beholdes i nnenfor familien. Erstatningen må
derfor svare til hva som ville ha blitt utbetalt i forsikring dersom eiendommen hadde vært
fullverdiforsikret, for så vidt også i tråd med alminnelige erstatningsrettslige prinsipper
ved totalskade. Etter de aktuelle forsikringsvilkår skal det imidlertid ikke gjøres fradrag
for elde, bruk eller annen verdiforringelse ved den tidligere bygningen.
(9) Ulf Schjølberg aksepterer at det for hans del f oretas avkortning med en tredel,
jf. skadeserstatningsloven § 5-1. Hovedansvaret for tapet ligger imidlertid hos
bobestyreren. Det er derfor ikke rom for ytterligere avkortning.
(10) Lemping etter skadeserstatningsloven § 5-2 bør være lite aktuelt ved profesjonsansvar.
(11) Ulf, Alf Viggo og Geir Schjølberg har lagt ned slik påstand:
”1. Finn Kåre Brox dømmes til å betale Ulf Schjølb erg erstatning til
gjenoppføring av våningshus på eiendommen gnr. 27 b nr. 3 og 5 i Dyrøy
kommune med et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til
kr. 742 500,- innen to uker fra dommens forkynnelse.
2. Finn Kåre Brox dømmes til å betale Alf Viggo Sc hjølberg erstatning til
gjenoppføring av våningshus på eiendommen gnr. 27 b nr. 3 og 5 i Dyrøy
kommune med et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til
kr. 1 115 000,- innen to uker fra dommens forkynnelse.
3. Finn Kåre Brox dømmes til å betale Geir Schjølb erg erstatning til
gjenoppføring av våningshus på eiendommen gnr. 27 b nr. 3 og 5 i Dyrøy
kommune med et beløp fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til
kr. 1 115 000,- innen to uker fra dommens forkynnelse.
4. Finn Kåre Brox dømmes til å betale de ankende p arter sakens omkostninger
for tingrett, lagmannsrett og Høyesterett innen to uker fra dommens
forkynnelse.”
(12) Ankemotparten – Finn Kåre Brox – har i korte trekk gjort gjeldende:
(13) Formålet med et offentlig skifte er å realisere omsetningsverdiene i boet. Loddeiernes tap
er derfor begrenset til reduksjonen i den enkeltes andel av boets verdier. Ettersom det på
tidspunktet for brannen ikke var avklart om noen av loddeierne skulle overta småbruket,
er tapet på loddeiernes hånd identisk med reduksjonen i eiendommens omsetningsverdi på
grunn av brannen.
(14) Bobestyrer hadde ikke plikt til å tegne fullverdiforsikring. Det ville ha vært tilstrekkelig
med en førsterisikoforsikring som dekket omsetnings verdien. Det er derfor ikke
årsakssammenheng mellom den ansvarsbetingende uaktsomheten og tap utover redusert
omsetningsverdi. Hadde boet tegnet en fullverdiforsikring på egne vegne, ville ingen av
loddeierne kunnet gjøre krav gjeldende etter denne. Boet ville uansett ikke hatt plikt til å
gjenoppføre våningshuset. Og om så hadde skjedd, vi lle arvingene likevel ikke hatt krav
på mer enn omsetningsverdien. 4
(15) At boet er tilbakelevert til privat skifte, stiller ikke loddeierne i noen bedret
erstatningsrettslig posisjon. Det er ikke grunnlag for å foreta identifikasjon mellom
arvinger og bo.
(16) Tar man likevel utgangspunkt i gjenoppføringsk ostnadene, må det uansett gjøres
betydelige korreksjoner – herunder fordi eiendommen lå for salg og fordi det måtte
foretas fradrag for fordeler med et nytt våningshus.
(17) Den direkte årsaken til loddeiernes tap er at Ulf Schjølberg sa opp forsikringen i
If skadeforsikring uten å varsle bobestyreren. Han er sterkt å bebreide. Det bør derfor
foretas avkortning fullt ut for hans del, jf. skadeserstatningsloven § 5-1.
(18) Lemping etter § 5-2 må vurderes, blant annet ut fra Brox’ helsetilstand og det forhold at
den pålagte garantien var begrenset til 600 000 kroner.
(19) Finn Kåre Brox har lagt ned slik påstand:
” - i hovedanken:
Anken forkastes.
- i motanken:
1. Finn Kåre Brox frifinnes overfor Alf Viggo Schjølberg mot å betale han
kr 75 000,-.
2. Finn Kåre Brox frifinnes overfor Geir Schjølber g mot å betale han kr 75 000,-.
3. Finn Kåre Brox frifinnes overfor Ulf Schjølberg mot å betale et beløp fastsatt
etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 50 000, -.
- i begge tilfeller:
- Ulf Schjølberg, Alf Viggo Schjølberg og Geir Sch jølberg dømmes in solidum til å betale
Finn Kåre Brox hans saksomkostninger for Høyesteret t, lagmannsrett og tingrett innen
14 dager med tillegg av forsinkelsesrente etter lov om forsinkelsesrente, fra forfall til
betaling skjer.”
(20) Mitt syn på saken:
(21) Ved lagmannsrettens dom er det avgjort at advokat Finn Kåre Brox er ansvarlig for
loddeiernes tap som følge av at våningshuset var uf orsikret da det brant ned.
Lagmannsretten bygger på skifteloven § 91 b siste punktum, jf. § 15, som blant annet
pålegger en offentlig oppnevnt bobestyrer ”å dra omsorg for at boets eiendeler … skjøttes
på hensiktsmessig måte”. Det er lagt avgjørende vek t på at Brox skulle ha iverksatt tiltak
for å sikre at boets faste eiendom ikke ble stående uforsikret. Jeg siterer følgende fra
dommen:
”Plikten til å holde boets aktiva forsikret i nødve ndig utstrekning er et sentralt element i
det som må anses som en forsvarlig utøvelse av oppd raget som bobestyrer. Advokat
Brox unnlot å iverksette tiltak for å sikre at nødv endig forsikring ble betalt.
Forsømmelsen førte til at bolighuset var uforsikret da det brant ned til grunnen, og at
arvingene ble påført et økonomisk tap. Med enkle ru tiner kunne bobestyreren ha
oppdaget at forsikringen var sagt opp, og tegnet ny forsikring på vegne av boet.” 5
(22) Temaet for Høyesterett er hvordan tapet for ar vingene skal beregnes, og hvordan
erstatningen for øvrig skal utmåles. Det er i først e rekke spørsmål om loddeierne kan
kreve erstatning svarende til dekningen under en fullverdiforsikring med nyverdiklausul –
altså ut fra hva det faktisk ville koste å gjenoppføre en tilsvarende bygning, uten fradrag
for elde, bruk eller annen verdiforringelse ved den tidligere bygningen. Spørsmålet
kommer på spissen fordi den aktuelle eiendommen er konsesjonspliktig og ligger i et
område med begrenset etterspørsel. Omsetningsverdie n er derfor svært mye lavere enn
kostnadene ved gjenoppføring.
(23) Jeg tar utgangspunkt i at tapet skal fastsettes ut fra et differanseprinsipp, jf. Rt. 2005
side 65. De ankende parter opptrer i egenskap av loddeiere i dødsboet etter Alfhild
Bergljot og Alf Bergethon Schjølberg, som nå skifte s privat. Tapet på deres hånd er da
forskjellen mellom boets verdi dersom småbruket hadde vært forsikret da våningshuset
brant ned, og verdien uten forsikring.
(24) Brox har gjort gjeldende at han ikke ville hatt plikt til å tegne fullverdiforsikring for
våningshuset. Førsterisikoforsikring for omsetnings verdien ville – etter forholdene – ha
vært tilstrekkelig. Erstatning for omsetningsverdien vil derfor stille loddeierne i samme
økonomiske stilling som de hadde vært i dersom Brox ikke hadde opptrådt uaktsomt.
Loddeierne har på sin side hevdet at Brox hadde plikt til å opprettholde forsikringsnivået.
(25) Jeg er enig med Brox i at dersom tegning av fø rsterisikoforsikring kunne anses som en
forsvarlig forvaltning av boets verdier, måtte loddeierne avfinne seg med erstatning for
småbrukets omsetningsverdi. Et eventuelt tap utover dette ville ikke stå i
årsakssammenheng med Brox’ ansvarsbetingende uaktsomhet. Atskillig taler også for at
bobestyreren ikke ville kunne bebreides som erstatningsbetingende uaktsomt om han ved
utgangen av 2005 hadde nøyd seg med førsterisikodek ning: Det var begjært offentlig
skifte nærmest umiddelbart etter lengstlevendes død , arvingene bodde langt unna, det var
boplikt på eiendommen, og man hadde ikke klart – tross atskillige bestrebelser over tid –
å finne noen løsning for overtakelse.
(26) Men det kan likevel på dette tidspunktet ikke ha fremstått som uaktuelt at en av
livsarvingene ville kunne komme til å overta eiendommen. Jeg legger i den forbindelse til
grunn at loddeierne hadde ønske om å beholde småbru ket i familien, og overtakelse på
åsete var Øn aktuell løsning. Og når jeg for min del er blitt stående ved at Brox burde ha
videreført en fullverdiforsikring på det nivå som a llerede var etablert, legger jeg særlig
vekt på at konsesjonsreglene og liten etterspørsel ga en omsetningsverdi som bare
utgjorde om lag en femdel av gjenoppføringsverdien. Overgang til førsterisikodekning
burde i en slik situasjon – for å være forsvarlig – i det minste ha vært avklart med
loddeierne. Jeg føyer til at ettersom Brox selv had de vurdert den opprinnelige
fullverdidekningen som tjenlig, er det grunn til å regne med at en tilsvarende forsikring
ville blitt videreført dersom Brox hadde vært oppme rksom på Ulf Schjølbergs oppsigelse.
(27) Loddeiernes krav overfor Brox bygger på den forutsetning at dersom han hadde sørget for
å tegne fullverdiforsikring på våningshuset, ville dødsboet etter Alfhild Bergljot og Alf
Bergethon Schjølberg etter brannen hatt krav på utb etaling av gjenoppføringskostnadene.
Til dette vil jeg si: Dødsboet ville nok hatt krav på forsikringsutbetaling. Men dekningen
ville bero på forsikringsvilkårene – om de konkrete betingelsene for å få erstattet
gjenoppføringskostnadene fullt ut, var oppfylt, jf. også forsikringsavtaleloven § 6-1 6
andre ledd. I forsikringsvilkårene som gjaldt for eiendommen frem til utgangen av 2005,
er full dekning av gjenoppføringskostnadene forbeho ldt tilfeller der ”eier,
ektefelle/samboer eller livsarving” gjenoppfører bygningen innen fem år ”på samme
grunnmur eller tun” og ”til samme formål” (vilkårene C.1.1). I andre tilfeller erstattes
”bygningens omsetningsverdi før skaden”, men ”likev el ikke lavere enn 20 % av
gjenoppføringsprisen” (vilkårene C.1.2). Det er eni ghet mellom partene om at Høyesterett
kan legge til grunn dette som gjengs vilkår i bransjen på den tiden. Jeg bygger derfor på at
en fullverdiforsikring tegnet av Brox på boets vegne ville hatt samme begrensning.
Dekning av gjenoppføringskostnadene i vår sak ville i så tilfelle bare ha vært aktuelt
dersom en av livsarvingene virkelig overtok eiendommen som eier, og også ellers
oppfylte forsikringsvilkårene. På tidspunktet for brannen forelå imidlertid ingen avklaring
med hensyn til hva som skulle skje med småbruket. Og en slik avklaring foreligger heller
ikke nå. Loddeiernes ønske om å beholde eiendommen i slekten ville åpenbart ikke være
tilstrekkelig til å oppfylle forsikringsvilkårene. Og jeg føyer til: Selv om en livsarving
hadde overtatt eiendommen og gjenoppført våningshus et i henhold til
forsikringsvilkårene, ville en eventuell forsikringsutbetaling ikke kommet boet som
sådant til gode, men vedkommende livsarving. Om boet skiftes offentlig eller privat, har –
så vidt jeg kan bedømme – ingen betydning i så måte .
(28) Jeg ser det altså slik at selv om Brox hadde tegnet fullverdiforsikring slik han burde ha
gjort, kunne likevel ikke boet ha krevd forsikringsoppgjør basert på full dekning av
gjenoppføringskostnadene. Derimot kunne man krevd d ekning av omsetningsverdien før
skaden, og uansett 20 prosent av gjenanskaffelsesprisen. Jeg viser til det jeg allerede har
sagt om de aktuelle forsikringsvilkårene. Det er enighet mellom partene om at dette ville
ha gitt en utbetaling på 680 000 kroner. Når loddeierne nå krever erstatning for sitt tap
ved at Brox ikke tegnet forsikring, må denne rammen for selskapets ansvar overfor boet
etter mitt syn også være retningsgivende for så vidt gjelder Brox’ ansvar overfor
loddeierne som sådanne. Avrundet gir dette hver av dem et krav på 227 000 kroner mot
Brox.
(29) Ulf Schjølberg har akseptert at det for hans d el skal foretas avkortning med en tredel,
jf. skadeserstatningsloven § 5-1. Jeg er enig i at hans medvirkning tilsier avkortning:
Hadde han varslet Brox om at forsikringsavtalen ble sagt opp, ville loddeiernes tap mest
sannsynlig ikke ha oppstått. Etter mitt syn er Ulf Schjølberg så sterkt å bebreide, og hans
bidrag til eget tap så vesentlig, at erstatningen for hans del bør reduseres til det halve.
(30) Det samlede ansvaret for Brox blir etter dette 567 500 kroner. Hensett til beløpets
størrelse, at det er tale om et profesjonsansvar, o g at Brox har forsikringsdekning på
600 000 kroner, er det etter mitt syn ikke grunnlag for lemping, jf. skadeserstatningsloven
§ 5-2.
(31) Det er krevd erstatning for sakskostnader. Selv om det ved Høyesteretts dom blir noen
mindre oppjusteringer av erstatningsbeløpet for Gei r og Alf Viggo Schjølberg, har Finn
Kåre Brox fått medhold i det vesentlige, jf. tvisteloven § 20-2 andre ledd, jf. første ledd.
Og jeg er blitt stående ved at han da bør tilkjenne s erstatning for sine sakskostnader for
Høyesterett. Kravet utgjør 128 100 kroner som dekke r salær og kopier. Til dette kommer
reiseutgifter på 6 017 kroner (eksklusiv merverdiavgift), og gebyr for den avledede
motanken på 23 220 kroner. Kravet tas til følge, jf . tvisteloven § 20-5. 7
(32) Lagmannsrettens kostnadsavgjørelse bør etter m itt syn bli stående, slik at partene bærer
sine egne kostnader for de to tidligere instanser.
(33) Jeg anser det som mest hensiktsmessig å utforme en felles slutning for anken og den
avledede anken.
(34) Jeg stemmer for denne
D O M :
1. Finn Kåre Brox betaler i erstatning til Ulf Schjølberg 113 500 –
etthundreogtrettentusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av
denne dommen.
2. Finn Kåre Brox betaler i erstatning til Alf Viggo Schjølberg 227 000 –
tohundreogtjuesjutusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
dommen.
3. Finn Kåre Brox betaler i erstatning til Geir Schjølberg 227 000 –
tohundreogtjuesjutusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
dommen.
4. Sakskostnader tilkjennes ikke for tingretten eller lagmannsretten.
5. I sakskostnader for Høyesterett betaler Ulf Sch jølberg, Alf Viggo Schjølberg og
Geir Schjølberg Øn for alle og alle for Øn til FinnKåre Brox 157 337 –
etthundreogfemtisjutusentrehundreogtrettisju – kroner innen 2 – to uker – fra
forkynnelsen av denne dommen.
(35) Dommer Kallerud: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med
førstvoterende.
(36) Dommer Normann: Likeså.
(37) Dommer Øie: Likeså.
(38) Justitiarius Schei: Likeså. 8
(39) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne
D O M :
1. Finn Kåre Brox betaler i erstatning til Ulf Schjølberg 113 500 –
etthundreogtrettentusenfemhundre – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av
denne dommen.
2. Finn Kåre Brox betaler i erstatning til Alf Viggo Schjølberg 227 000 –
tohundreogtjuesjutusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
dommen.
3. Finn Kåre Brox betaler i erstatning til Geir Schjølberg 227 000 –
tohundreogtjuesjutusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne
dommen.
4. Sakskostnader tilkjennes ikke for tingretten eller lagmannsretten.
5. I sakskostnader for Høyesterett betaler Ulf Sch jølberg, Alf Viggo Schjølberg og
Geir Schjølberg Øn for alle og alle for Øn til FinnKåre Brox 157 337 –
etthundreogfemtisjutusentrehundreogtrettisju – kroner innen 2 – to uker – fra
forkynnelsen av denne dommen.
Riktig utskrift bekreftes: