Instans: Norges Høyesterett
Dato: 2016-09-20
Publisert: HR-2016-01981-U
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: HR-2016-01981-U, (sak nr. 2016/1596), straffesak, anke over dom
Parter: :
Forfatter:
Lovhenvisninger: straffeprosessloven § 323, straffeprosessloven § 352


                                      NORGES HØYESTERETT




         Den 20. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne
         Skoghøy, Endresen og Bergh i

         HR-2016-01981-U, (sak nr. 2016/1596), straffesak, anke over dom:


         A                                             (advokat Christian Wiig)

         mot

         Den offentlige påtalemyndighet



         truffet slik


                                           B E S L U T N I N G :

(1)      Petrit Voca har erklært anke over Frostating lagmannsretts dom 10. juni 2016 i sak nr.
         15-204650AST-FROS mot Den offentlige påtalemyndighet. Anken gjelder lovanvendelsen,
         straffutmålingen og saksbehandlingen. I tillegg er det begjært ny behandling av sivile krav.

(2)      Høyesteretts ankeutvalg bemerker:


(3)      Etter straffeloven 2005 § 3 første ledd første punktum skal som hovedregel
         straffelovgivningen på handlingstiden anvendes. Etter § 3 første ledd andre punktum skal
         likevel lovgivningen på avgjørelsestidspunktet anvendes "når dette fører til et gunstigere
         resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør
         straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner". Hvorvidt den nye loven "fører til et
         gunstigere resultat for den siktede", må vurderes konkret.

(4)      Lagmannsretten har domfelt for overtredelse av straffeloven 2005 § 274 første ledd, mens

         tingretten dømte for overtredelse av straffeloven 1902 § 229 andre straffalternativ, jf. § 232.
         Lagmannsretten har begrunnet lovvalget med at det etter straffeloven 2005 § 24 kreves at
         tiltalte har opptrådt uaktsomt med hensyn til uforsettlige skadefølger, mens det etter
         straffeloven 1902 § 43 var tilstrekkelig at det forelå "culpa levissima". Siden straffeloven av
         2005 "innebærer et skjerpet skyldkrav", har lagmannsretten funnet at denne loven er gunstigst
         for tiltalte.

(5)      Det fremgår imidlertid av lagmannsrettens dom at flertallet fant at tiltalte hadde handlet
         uaktsomt med hensyn til skadefølgen, og det skjerpede skyldkrav fikk dermed ingen

         betydning i saken. Etter ankeutvalgets oppfatning skulle lagmannsretten derfor i samsvar med                                                        - 2 -


         hovedregelen i straffeloven 2005 § 3 første ledd første punktum ha anvendt straffeloven
         1902. Da lovvalget ikke kan ses å ha hatt noen betydning for innholdet av lagmannsrettens
         avgjørelse, finner ankeutvalget at lagmannsrettens uriktige lovvalg ikke gir grunn til å tillate
         anken fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323.

(6)      Anken over saksbehandlingen gjelder lagmannsrettens sammensetning. Når valget mellom ny
         og gammel lov skal skje etter en konkret vurdering, må tiltalen være styrende for

         lagmannsrettens sammensetning. Tiltalen var tatt ut etter straffeloven 1902, og
         lagmannsretten ble derfor korrekt satt uten lagrette, jf. den tidligere bestemmelse i
         straffeprosessloven § 352 tredje ledd.

(7)      For de øvrige ankegrunner finner utvalget at verken avgjørelsens betydning utenfor den
         foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett,

         jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.

(8)      Beslutningen er enstemmig.


                                                 S L U T N I N G :


         Anken over straffekravet tillates ikke fremmet.



                Clement Endresen              Jens Edvin A. Skoghøy                  Espen Bergh
                      (sign.)                          (sign.)                           (sign.)


         Riktig utskrift:      
                                      NORGES HØYESTERETT




         Den 20. september 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne
         Skoghøy, Endresen og Bergh i

         HR-2016-01981-U, (sak nr. 2016/1596), straffesak, anke over dom:


         A                                             (advokat Christian Wiig)

         mot

         Den offentlige påtalemyndighet



         truffet slik


                                           B E S L U T N I N G :

(1)      Petrit Voca har erklært anke over Frostating lagmannsretts dom 10. juni 2016 i sak nr.
         15-204650AST-FROS mot Den offentlige påtalemyndighet. Anken gjelder lovanvendelsen,
         straffutmålingen og saksbehandlingen. I tillegg er det begjært ny behandling av sivile krav.

(2)      Høyesteretts ankeutvalg bemerker:


(3)      Etter straffeloven 2005 § 3 første ledd første punktum skal som hovedregel
         straffelovgivningen på handlingstiden anvendes. Etter § 3 første ledd andre punktum skal
         likevel lovgivningen på avgjørelsestidspunktet anvendes "når dette fører til et gunstigere
         resultat for den siktede og lovendringen skyldes et endret syn på hvilke handlinger som bør
         straffes, eller på bruken av strafferettslige reaksjoner". Hvorvidt den nye loven "fører til et
         gunstigere resultat for den siktede", må vurderes konkret.

(4)      Lagmannsretten har domfelt for overtredelse av straffeloven 2005 § 274 første ledd, mens

         tingretten dømte for overtredelse av straffeloven 1902 § 229 andre straffalternativ, jf. § 232.
         Lagmannsretten har begrunnet lovvalget med at det etter straffeloven 2005 § 24 kreves at
         tiltalte har opptrådt uaktsomt med hensyn til uforsettlige skadefølger, mens det etter
         straffeloven 1902 § 43 var tilstrekkelig at det forelå "culpa levissima". Siden straffeloven av
         2005 "innebærer et skjerpet skyldkrav", har lagmannsretten funnet at denne loven er gunstigst
         for tiltalte.

(5)      Det fremgår imidlertid av lagmannsrettens dom at flertallet fant at tiltalte hadde handlet
         uaktsomt med hensyn til skadefølgen, og det skjerpede skyldkrav fikk dermed ingen

         betydning i saken. Etter ankeutvalgets oppfatning skulle lagmannsretten derfor i samsvar med                                                        - 2 -


         hovedregelen i straffeloven 2005 § 3 første ledd første punktum ha anvendt straffeloven
         1902. Da lovvalget ikke kan ses å ha hatt noen betydning for innholdet av lagmannsrettens
         avgjørelse, finner ankeutvalget at lagmannsrettens uriktige lovvalg ikke gir grunn til å tillate
         anken fremmet for Høyesterett, jf. straffeprosessloven § 323.

(6)      Anken over saksbehandlingen gjelder lagmannsrettens sammensetning. Når valget mellom ny
         og gammel lov skal skje etter en konkret vurdering, må tiltalen være styrende for

         lagmannsrettens sammensetning. Tiltalen var tatt ut etter straffeloven 1902, og
         lagmannsretten ble derfor korrekt satt uten lagrette, jf. den tidligere bestemmelse i
         straffeprosessloven § 352 tredje ledd.

(7)      For de øvrige ankegrunner finner utvalget at verken avgjørelsens betydning utenfor den
         foreliggende sak eller andre grunner tilsier at anken blir fremmet for Høyesterett,

         jf. straffeprosessloven § 323. Anken tillates derfor ikke fremmet.

(8)      Beslutningen er enstemmig.


                                                 S L U T N I N G :


         Anken over straffekravet tillates ikke fremmet.



                Clement Endresen              Jens Edvin A. Skoghøy                  Espen Bergh
                      (sign.)                          (sign.)                           (sign.)


         Riktig utskrift: