Johan Randulf Bull
Johan Randulf Bull (født 29. april 1749 i Stod, Nord-Trøndelag, død 28. februar 1829 i Larvik) var jurist og Norges første høyesterettsjustitiarius.
Han ble utnevnt i 1814, men startet virket først i 1815, samtidig som Høyesterett startet sin virksomhet.
Bull tok latinsk juridisk eksamen i 1779. I 1782 ble Bull justissekretær ved overhoffretten i Oslo (1782 til 1791), assessor i samme rett (1791) og justitiarius fra 1794. Dessuten lagmann i Tønsbergs og Fredrikstads lagdømme. Justitiarius i den nyopprettede Akershus stiftsoverrett (1797 til 1802), amtmann i Søndre Bergenhus og stiftamtmann i Bergens stift (1802 til 1814) og den første justitiarius i Norges høyesterett (1814 til 1827).
Johan Randulf Bull var av trønderslekten Bull og sønn av Jørgen Andreas Bull og Dorothea Catharina Wandal Randulf (forøvrig oldeforeldre til fiolinisten Ole Bull). Han giftet seg den 19. april 1782 med Mette Johanne Colbjørnsen. Sønnen Georg Jacob Bull ble landets 4. utnevnte høyesterettsjustitiarius. J. R. Bull og sønnen Georg Jacob bodde i Storgata i Larvik i 1820-årene - i en gård som stod på tomten til dagens gamle post- og telegrafbygg (vis-à-vis jernbanestasjonen). Gården var på dette tidspunktet eid av den svenske stat - kong Carl Johan bodde forøvrig her under sitt besøk i Larvik i 1815.
Johan Herman Wessels utsagn «det skal kule til en trønder» var myntet på Bull. De var begge medlemmer av Det Norske Selskab i København.
Han var storebror til magistratspresident Johan Lausen Bull (1751–1817).
Utmerkelser
Bull ble ridder av Dannebrogsordenen i 1811. Fra 1818 var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Han fikk kommandørkorset av Nordstjerneorden i sammenheng med kroningen av Karl Johan i Trondheim (1818).
Se også
Kilder
- Wikipedia: Johan Randulf Bull (Wikipedia.no)