LA-1993-523
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-03 |
| Publisert: | LA-1993-00523 |
| Stikkord: | Ekteskap |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Tønsberg byrett Nr. 92-00106 - Agder lagmannsrett LA-1993-00523 A. Rettskraftig. |
| Parter: | Ankende part: A. Motpart: Bs dødsbo (Prosessfullmektig: Advokat Per Flatabø, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Trude Sæbø, formann. 2. Ekstraord. lagdommer Rolf Harto. 3. Sorenskriver Tor Gjone |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §50, Tvistemålsloven (1915) §180, Ekteskapsloven (1991) §54 |
I skiftetvist mellom A og B avsa Tønsberg skifterett den 1. april 1993 kjennelse med slik slutning:
"A gis ikke rett til å få utlagt den tidligere fellesboligen på sin lodd.
Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Videre avsa Tønsberg skifterett i skiftetvist mellom de samme parter den 24. mai 1993 kjennelse med slik slutning:
"1. A betaler husleie til B med kr 2000,- - kronertotusen - pr. måned fra 21. august 1991 til skiftet er gjennomført.
2. A betaler B saksomkostninger med kr 2500,- - kronertotusenfemhundre - innen to uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
3. Bs krav om refusjon av utgifter til brensel, strøm, telefon, TV og avis, dekket etter skjæringstidspunktet, med kr 26371,60 avvises."
Bakgrunnen for skiftetvistene og partenes anførsler for skifteretten fremgår av premissene for skifterettens kjennelser.
A har påanket kjennelsen av 1. april 1993 i sin helhet og kjennelsen av 24. mai 1993 for så vidt angår slutningens punkt 1 og 2 til Agder lagmannsrett. B v/prosessfullmektig advokat Per Flatabø imøtegikk anken og påsto den prinsipalt avvist, subsidiært påsto han skifterettens kjennelser stadfestet så langt de var påanket. Etter at anken ble inngitt, har B avgått ved døden, og saken har fortsatt mellom A og Bs dødsbo v/advokat Per Flatabø.
Ankeforhandling ble holdt i Tønsberg den 7. desember 1993. Den ankende part A møtte og forklarte seg. For ankemotparten møtte advokat Per Flatabø. Det ble avhørt ett vitne, og dokumentert skriftlige bevis, som vil bli nevnt i det følgende i den utstrekning de har betydning for saken.
A har anført:
Når det gjelder kjennelsen av 1. april 1993, gjør hun gjeldende at hun aldri har vært enig i at fellesboligen skulle selges. Det er således uriktig når det i skiftesamling 10. januar 1992 ble protokollert at partene var enige om å selge boligen. Hun ga i skiftesamlingen uttrykk for at hun ikke kunne ta standpunkt, og ba om betenkningstid.
Videre har hun anført at hun har krav på å få boligen utlagt på sin lodd i medhold av skifteloven §50 tredje ledd. Det foreligger sterke grunner som tilsier at hun bør få overta boligen. Den tomten huset ble bygd på, ble utskilt fra foreldrenes eiendom. De kr 3000,- som ble betalt for tomten, ble trukket fra i hennes arv etter foreldrene. Hennes nå avdøde mann ga uttrykk for da tomten ble overtatt at han ikke skulle ha noe del i denne.
Videre har den ankende part anført for så vidt angår kjennelsen av 24. mai 1993 at det ikke er rimelig at hun skal betale husleie for bruk av boligen. Hun viser til at mannen da han levde hadde en inntekt på flere hundre tusen i året, mens hun har dårlig råd.
Den ankende part har nedlagt slik påstand:
"1. A gis rett til å få utlagt boligeiendommen Y til skiftetakst.
2. A frifinnes for kravet om betaling av husleie.
3. A tilkjennes saksomkostninger."
Bs dødsbo v/advokat Flatabø har i hovedtrekk anført:
Anførselen om at anken må avvises er frafalt.
Når det gjelder realiteten, vil ankemotparten vise til kjennelsene av 1. april 1993 og 24. mai 1993, som begge er riktige så vel i resultatet som i begrunnelsen.
Når det gjelder kjennelsen av 1. april 1993, har skifteretten lagt avgjørende vekt på det som ble protokollert i skiftesamling 10. januar 1992. Det fremgår her at partene var enige om at fellesboligen skulle selges til høystbydende. Det samme ble for øvrig protokollert i skiftesamling 12. november 1991. Vitnet advokat Jahnsen, som var As advokat i begge skiftesamlinger, har forklart seg om disse. Det fremgikk at begge skiftesamlinger varte i fire timer, og det som ble protokollert var et resultat av langvarige forhandlinger. Det er således inngått bindende avtale om hvordan det skal forholdes med fellesboligen.
Subsidiært anføres at det ikke foreligger slike sterke grunner som kreves etter skifteloven §50 tredje ledd for at A skal få boligen utlagt på sin lodd. Det er ikke tilstrekkelig at tomten ble utskilt fra foreldrenes eiendom, og at de skal ha sagt at den skulle tilhøre datteren.
Når det gjelder kjennelsen av 24. mai 1993, vises til at plikten til å betale husleie er fastsatt i den nye ekteskapsloven, som på dette punkt gir uttrykk for det som følger av tidligere rettspraksis. Den ankende part har anført at hun bør slippe å betale husleie ut fra en ren rimelighetsbetraktning. Det er imidlertid ikke noe grunnlag for dette, og den ankende part har for øvrig ikke dokumentert at mannen hadde så høy inntekt som hun sier.
Skifteretten har fastsatt husleien ut fra en takst som ble foretatt i 1991, og har redusert den leie som følger av taksten ut fra en antagelse om at de faste utgifter knyttet til boligen blir betalt av A.
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Skifterettens kjennelser stadfestes så langt de er påanket.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger for skifterett og lagmannsrett."
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som skifteretten, og kan vise til skifterettens begrunnelse i kjennelsene av 1. april 1993 og 24. mai 1993.
Kjennelsen av 1. april 1993 gjelder As krav på å få fellesboligen utlagt på sin lodd. Skifteretten har meget utførlig begrunnet hvorfor kravet ikke kan føre frem, for det første fordi partene har avtalt at boligen skal selges, men dernest også fordi kravet ikke under noen omstendighet kan føre frem i medhold av skifteloven §50 tredje ledd, som er en snever unntaksregel. Lagmannsretten er enig i skifterettens begrunnelse. Retten vil tilføye at det syntes å fremgå under ankeforhandlingen at A egentlig ønsker å ta ut forlodds den tomt fellesboligen er bygd på. Lagmannsretten vil her bemerke at A tidligere har reist skiftetvist for Tønsberg skifterett med krav om skjevdeling i medhold av ekteskapsloven §54 fjerde ledd, blant annet begrunnet med at den tomt fellesboligen er bygd på, er innbrakt av henne gjennom arv fra hennes foreldre. Kravet om skjevdeling ble ikke tatt til følge av skifteretten, og spørsmålet ble rettskraftig avgjort ved skifterettens kjennelse av 12. mai 1992, som ikke er påanket.
Når det gjelder husleiekravet som ble avgjort ved skifterettens kjennelse av 24. mai 1993, har A anført at det er urimelig at hun skal betale husleie, ettersom mannen hadde en høy inntekt på flere hundre tusen kroner i året. Lagmannsretten vil her bemerke at det for det første ikke er dokumentert at mannen hadde så høy inntekt før han døde. For øvrig viser man til skifterettens begrunnelse. Den leie skifteretten har fastsatt synes å være rimelig.
Skifterettens kjennelser blir etter dette å stadfeste så langt de er påanket. Anken har ikke ført frem, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør A erstatte ankemotpartens omkostninger for lagmannsretten. Advokat Flatabø har inngitt omkostningsoppgave pålydende i alt kr 14800,-. Oppgaven legges til grunn.
A ble ved skifterettens kjennelse av 24. mai 1993 pålagt å erstatte Bs saksomkostninger for skifteretten med kr 2500,-. Denne avgjørelsen stadfestes.
I kjennelsen av 1. april 1993 ble det ikke tilkjent saksomkostninger. Dette er begrunnet med at saksomkostninger ikke var krevet i forbindelse med avgjørelsen av denne tvisten. Det fremgår av rettens gjengivelse av Bs påstand at han ikke nedla påstand om saksomkostninger. Når saksomkostninger ikke ble krevd for skifteretten, kan de heller ikke ilegges av lagmannsretten.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Skifterettens kjennelser stadfestes så langt de er påanket.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Bs dødsbo v/advokat Per Flatabø kr 14800,- - kronerfjortentusenåttehundreinnen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.