LA-1993-846
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-11-16 |
| Publisert: | LA-1993-00846 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1993-00846. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Per Halsbog) mot A (Forsvarer: Advokat Sigurd B. Andersen, Larvik). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Steinar Thomassen, formann. 2. Ekstraord. lagdommer Rolf Harto. 3. Ekstraord. lagdommer Martin Beer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §183, §260, §267, §268, §270, §271, §62, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §31, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 18. juni 1993 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett til fellelse etter
"I. Straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd, for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen, ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller i hensikt og ved midler som nevnt å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble truet med skytevåpen, ranet var nøye planlagt, og gjaldt en betydelig verdi, eller medvirket til dette, ved at han fredag 24. mai 1991 ca kl. 09.55 i Sandefjordbankens filial i veien 196 i Sandefjord, efter nøye planlegging og forutgående avtale med og som sjåfør for B og C, i uberettiget vinnings hensikt medvirket til at de, maskert med nylonstrømper over hodet, dels bemektiget seg og dels tvang bankfunksjonærene D og E til å utlevere seg penger, ialt ca kr 74000,- tilhørende banken, ved å true dem med et AG 3 automatgevær og en kniv, idet truselen fremkalte alvorlig frykt hos bankfunksjonærene for vold, slik at de ikke turde gjøre motstand, og det oppstod tilsvarende tap for banken.
II. Straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd, for uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt en motorvogn og brukt eller forføyet over den, eller medvirket til dette, ved at han natt til fredag 24. mai 1991 i Vardenlia i Sandefjord, sammen med B og C tok Ford Granada personbil LS - - - tilhørende F og brukte bilen bl.a. under det i post I nevnte ran, før den ble hensatt på Granholmen i Sandefjord, eller medvirket til dette.
III. Straffeloven §270 nr. 1, jfr. §271, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, idet bedrageriet anses som grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, eller medvirket til dette, ved at han onsdag 4. november 1992 i en av DNB's filialer i Oslo, sammen med en eller flere personer, i uberettiget vinnings hensikt forledet ansatte i filialen til å overføre kr 1675579,- fra konto nr. tilhørende Statens Lånekasse for utdanning til konto nr. tilhørende B ved å legge en bankgiroblankett pålydende dette beløp og som falskelig var undertegnet med navnede på de som i fellesskap hadde fullmakt til å disponere over lånekassens konto, G og H, i en girokasse i filialen, slik at det oppstod tilsvarende tap eller fare for tap for banken, eller medvirket til dette.
IV. Straffeloven §183, for som middel til forøvelsen av en forbrytelse som kan medføre 2 års fengsel eller strengere straff, å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et eftergjort eller forfalsket dokument, eller medvirket til dette, ved at han til tid og på sted som nevnt under post III, sammen med den/de der omhandlede personer, benyttet som ekte eller uforfalsket den der nevnte bankgiroblankett som middel til forøvelsen av det der beskrevne grove bedrageri, eller medvirket til dette."
Det heter i tiltalebeslutningen at straffeloven §62 første ledd får anvendelse, og at også almene hensyn krever påtale etter tiltalens post III.
A er født xx.xx.1963 og bor i Larvik. Han er kjøkkensjef, oppgir å ha en inntekt på ca kr 180000,- pr. år, og er uformuende. Han er samboende og har ingen forsørgelsesbyrde. Utover grunnskole har han gjennomgått 1-årig handelsskole og kokkeskole.
Han er tidligere straffedømt en gang, idet han ved Larvik forhørsretts dom av 30. juni 1987 ble dømt til 27 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd og §10 første ledd. Straffen er sonet. Han har tidligere fem ganger vedtatt forelegg, vesentligst for forseelser mot vegtrafikkloven. Bøtene, som varierer fra kr 500,- til kr 900,-, er alle betalt.
Tiltalte har erkjent seg straffskyldig etter samtlige poster i tiltalebeslutningen.
Lagretten er forelagt 4 hovedspørsmål overensstemmende med tiltalebeslutningen og 2 tilleggsspørsmål - om det ran som er omhandlet i tiltalens post I er å anse som grovt og om bedrageriet omhandlet i tiltalens post III er å anse som grovt.
Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja. Lagrettens kjennelse legges til grunn.
Tiltalte blir etter dette å dømme for en forbrytelse mot straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd, en forbrytelse mot straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd, en forbrytelse mot straffeloven §270 nr. 1, jfr. §271 og en forbrytelse mot straffeloven §183.
For straffutmålingen legges følgende faktiske forhold til grunn:
Sammen med B og C, som tiltalte kjente fra tidligere, planla tiltalte å forøve ran i Sandefjordbankens filial i veien i Sandefjord. C var kjent i bankfilialen, idet hans bror hadde arbeidet der. Det legges til grunn at C og B allerede hadde foretatt endel av planleggingen før de kontaktet tiltalte, og at de ville ha tiltalte med som sjåfør. Tiltalte skulle skaffe bil, mens B skulle skaffe våpen - et automatgevær av type AG-3. C sørget for maskeringsutstyr, strømper til å trekke over hodet, luer og kjeledresser. Ransutbyttet skulle de tre dele likt.
Natt til fredag 24. mai 1991 borttok tiltalte og C den Ford Granada personbil, som er nevnt i tiltalens post II. Bilen skulle brukes som fluktbil etter ranet.
Den 24. mai 1991 ca kl. 09.50 gjennomførte de tre ranet i samsvar med planen. C og B løp inn i banklokalet, iført kjeledresser og med strømper trukket over hodet. B var bevæpnet med AG-3-geværet og C med en kniv. Tiltalte ventet utenfor i fluktbilen.
Inne i banklokalet ble bankfunksjonær D tvunget til å åpne pengeskuffen, hvorfra C fjernet alle kontanter. E som var vikar i banken, befant seg i bakrommet da tiltaltes medskyldige stormet inn i bankfilialen. Han ble, sammen med Fevang, tvunget til å åpne safen i bakrommet, hvorfra C fjernet de kontanter som befant seg der.
B og C løp ut av banken, og med tiltalte som sjåfør kjørte de til Granholmen campingplass, hvor de hadde liggende en båt. Med båten kjørte de over fjorden, hvor det på forhånd var plassert en annen bil. Utbyttet av ranet, kr 69775,- ble gjemt på to forskjellige steder i nærheten av stedet der bilen sto hensatt. Meningen var å hente pengene senere. Tiltalte har hevdet at da de en uke senere skulle hente ransutbyttet, fant de bare penger på ett av gjemmestedene, ca kr 45000,- som lå i en bag. Resten av pengene, som lå i en plastpose og som de hadde gjemt i en fjellsprekk, var borte.
Når det gjelder det grove bedrageri som er omhandlet i tiltalens post III, legges til grunn at tiltalte ble kontaktet av en person han kjente noe fra før. Sammen planla de bedrageriet, og tiltalte fikk også med seg B, hvis bankkonto skulle benyttes.
Tiltalte skaffet til veie bankgiroblanketter, som hans bekjente, kalt Jan, fylte ut, og tiltalte underskrev med navnene G og H, som de visste er ansatt i Statens Lånekasse for utdanning, og som har fullmakt til å disponere over Lånekassens konto.
Tiltalte og en bekjent, Tom - - -, reiste til Oslo og la bankgiroblanketten i girokassen i en av DnB's filialer. DnB overførte etter dette kr 300000,- til Bs konto, og sendte B en bankremisse pålydende det overskytende beløp, ca kr 1300000,-. B ble pågrepet da han senere forsøkte å få pengene utbetalt.
Ved straffutmålingen har retten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, de fire meddommerne, finner at straffen bør fastsettes til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder.
Mindretallet, de tre fagdommerne, finner en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder passende, slik som påstått av statsadvokaten. Etter flertallets resultat fastsettes straffen til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Straffeloven §62 første ledd er iakttatt. I straffen fragår 4 - fire - dager for utholdt varetekt.
I straffskjerpende retning har den samlede rett lagt vekt på at det av almenpreventive grunner må reageres strengt mot væpnede ran. Ansatte i banker og postkontorer har behov for beskyttelse mot slike alvorlige forbrytelser. Dette gjør seg i særlig grad gjeldende i tilfeller hvor det gjøres anslag mot bank- og postfilialer, som ofte har liten bemanning og ligger i utkanten av befolkningskonsentrasjoner. Det ligger også vitale samfunnsinteresser bak behovet for streng straff for dem som gjør seg skyldig i slike lovbrudd.
Det virker straffskjerpende at ranet er meget detaljert planlagt, og har et profesjonelt preg. Det legges også vekt på at det er benyttet et meget farlig skytevåpen, egnet til å fremkalle alvorlig frykt hos fornærmede. Tiltalte har hevdet at AG-3-geværet var delvis demontert og ikke brukbart, men selv om det skulle forholde seg slik, gjør ikke dette forbrytelsen nevneverdig mindre alvorlig. Det ble under ranshandlingen også truet med kniv på en slik måte at særlig fornærmede D følte alvorlig frykt. Kniven ble rettet mot henne og holdt nær halsen hennes for å tvinge henne til å åpne pengeskuffen. Hun har som vitne forklart at hun som følge av ranet fikk psykiske problemet i ettertid, og at hun en tid måtte delvis sykemeldes. Hun er fremdeles ikke i stand til å arbeide som filialbestyrer, og er nå ansatt ved bankens hovedkontor.
Også når det gjelder det grove bedrageri tiltalte dømmes for, finner den samlede rett at almenpreventive hensyn krever en streng reaksjon.
I formildende retning er det tatt hensyn til at tiltalte har avgitt uforbeholden tilståelse.
Flertallet har lagt betydelig vekt på at tiltalte tilsynelatende viser vilje til å gjøre opp for seg med samfunnet, og at han også har en arbeidsgiver som støtter ham og som har latt ham fortsette i arbeidet. Dersom tiltalte nå må sone en langvarig fengselsstraff, vil hans muligheter for å komme tilbake til en ordnet tilværelse etter soning reduseres betydelig.
Mindretallet finner ikke at slike omstendigheter kan tillegges vesentlig betydning som strafformildende omstendighet. Tiltalte har gjort seg skyldig i meget alvorlige forbrytelser, og det finnes ikke riktig å utmåle en mildere straff enn den som er påstått av statsadvokaten.
Saksomkostninger er ikke påstått, og ilegges ikke, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1963, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §267, jfr. §268 annet ledd, straffeloven §260 første ledd, jfr. tredje ledd, straffeloven §270 nr. 1, jfr. §271 og straffeloven §183 - alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd - til en straff av fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder, med fradrag av 4 - fire - dager for utholdt varetekt.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.