LA-1994-521
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-24 |
| Publisert: | LA-1994-00521 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00521 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (aktor: statsadvokat Per Halsbog) mot A (forsvarer: Advokat Rune Jensen). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann 2. Byrettsjustitiarius Finn Barkenæs med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §233, §49, Straffeloven (1902), Skadeserstatningsloven (1969) §3-5, Skadeserstatningsloven (1969), §291, §35, §37b, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Legemiddelloven (1964), Straffeprosessloven (1981) §328, §373, §437 |
Statsavokatene i Vestfold og Telemark har den 15. april 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot
"I. Straffeloven §233, første ledd, jfr. §49, for å ha forsøkt å forvolde en annens død, ved at han torsdag 17. februar 1994 ca kl. 12.30 i - - - i X, med en avslått flaske stakk B i venstre halsregion, slik at to større vener og en mindre arterie ble overskåret og det oppstod en mindre pulsåreblødning, men uten at B avgikk ved døden.
II. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd for ulovlig å ha innført, erhvervet eller oppbevart stoff som efter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det ved avgjørelsen herav særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvorefter bl.a. buprenorphin skal regnes som narkotika, ved at han i løpet av tidsrommet fra oktober 1993 til februar 1994 i Vestfold, medvirket til innførsel og erhverv av 2001 2 mg Temgesic tabletter inneholdende det narkotiske virkestoffet buprenorphin fra Thailand til Norge, idet han efter forutgående avtale med en annen person skaffet en adresse for forsendelsen, nemlig - - - X, og da forsendelsen kom, hentet den på X postkontor."
Det bemerkes at riktig adresse i tiltalens post I er - - -, og at de tabletter som er nevnt i post II er 0,2 mg og ikke 2 mg.
I tiltalebeslutningen heter det videre: "Straffeloven §62 første ledd får anvendelse.
I forbindelse med straffesaken vil det bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av skadeserstatningsloven §3-5 første ledd litra a) dømmes til å betale erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art begrenset oppad til kr 40000,-, til B.
I forbindelse med straffesaken, vil det bli nedlagt påstand om at tiltalte i medhold av straffeloven §35, eventuelt også §37b, dømmes til å tåle inndragning av 3 golfkøller som er beslaglagt av politiet.
Fengselsloven §41, jfr. straffeloven §54 nr. 3, får anvendelse i forhold til reststraffen på 48 dager efter prøveløslatelsen 26. januar 1994."
A er født xx.xx.1960. Han har fast bopel i - - - i X, men er for tiden varetektsfengslet for det forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens post I. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har i de siste år vært uten arbeid og har ingen andre inntekter enn sosialstønad. Han har ingen formue og ingen utdannelse utover grunnskolen. Han er fritatt for militærtjeneste. Han har en overføring fra barnevernsnemnda i 1976 for tyveri og biltyveri. I tiden fra 1980 til 1993 er han straffedømt 10 ganger, i det vesentlige for tyverier og narkotikaovertredelser. Straffen har variert fra 60 dagers betinget fengsel til ubetinget fengsel i 2 år og 3 måneder. Han ble sist dømt 16. novembner 1993 av Tønsberg forhørsrett til en straff av fengsel i 5 måneder. Han ble prøveløslatt fra avsoningen av denne dom med en prøvetid på 6 måneder og en resttid på 48 dager. Han er videre bøtlagt en rekke ganger for overtredelser av straffeloven §291 og legemiddelloven.
Hovedforhandling i saken ble holdt 26. og 27. mai 1994. Lagretten svarte nei på det spørsmål som knyttet seg til tiltalebeslutningen post I og ja på spørsmål som gjaldt post II. Under henvisning til straffeprosessloven §328 satte retten lagrettens kjennelse til side og besluttet at saken skulle behandles på nytt for andre dommere etter loven §373.
Tiltalte har ved den nye hovedforhandling fastholdt at han ikke er skyldig etter tiltalens post I og har erkjent seg skyldig etter post II.
Lagmannsretten er kommet til at tiltalte må straffedømmes etter begge punkter i tiltalen. Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn for sin avgjørelse:
Under avsoning av sin siste dom kom siktede i kontakt med medinnsatte som hadde muligheter for å få tilsendt Temgesictabletter fra Thailand. De avtalte at det skulle sendes et parti til tiltalte når han ble løslatt. Tiltalte skulle beholde en del selv og sørge for å bringe resten av partiet til andre. Tiltalte ble pågrepet da han hentet forsendelsen på X postkontor. Etter avtale med politiet reiste han til Oslo og traff der den medskyldige kontaktperson, som også ble pågrepet. Partiet var skjult i hulrommet i golfkøller. Tiltalte hadde forestilt seg at det skulle bli sendt 500-1000 0,4 mg tabletter. For straffeskylden er det uten nevneverdig betydning at det i stedet ble sendt 2001 0,2 mg tabletter.
Tiltalte fikk det for seg at B hadde tystet om partiet til politiet. Samme dag han ble løslatt, oppsøkte han Bs mor. Han ble kjørt dit av C. Dette var ca kl. 11.oo om formiddagen. Tidligere på dagen hadde han sammen med en annen drukket en halv flaske vodka. Han hadde dessuten drukket en kvart flaske likør, og var i ferd med å drikke opp nok en kvart flaske av likør. Han hadde også inntatt noen Rohypnoltabletter. Han spurte Bs mor etter sønnen og kom med uttalelser om at sønnen "var en død mann". Da B ikke var hos moren, dro tiltalte med C som sjåfør videre til Bs bopel. Han gikk inn til B. C ble sittende i bilen, men fulgte etter innen kort tid. Tiltalte beskyldte B for å ha sladret til politiet og forlangte også å få utlevert en pakke som skulle inneholde narkotika. B nektet for å ha sladret og for å ha noen pakke som tilhørte tiltalte. De to kom opp i en krangel og tiltalte uttalte på nytt at B "var en død mann". Tiltalte hadde en likørflaske i hånden. Han knuste denne i klosettskålen i huset. Han gjorde flere utfall mot B med flaskehalsen. B fikk et overflatisk risp på høyre side av halsen. Deretter ble han påført en flenge i venstre håndflate da han avverget et nytt stikk mot halsen. Endelig fikk han et slikt stikk i venstre side av halsen, som beskrevet i post I i tiltalebeslutningen. Det lyktes omsider B å flykte fra huset og søke legehjelp.
Lagmannsretten finner det bevist at tiltalte har utvist drapsforsett da han stakk B med flaskehalsen, i hvert fall et såkalt sannsynlighetsforsett, d.v.s. at tiltalte tok sikte på å påføre B en skade og var klar over at skaden med overveiende sannsynlighet ville medføre døden. I denne forbindelse har retten sett bort fra at tiltalte var påvirket av alkohol og eventuelt tabletter, og bedømt situasjonen i forhold til de forestillinger som en edru person ville ha hatt. Det er lagt vekt på tiltaltes egne uttalelser til Bs mor og B selv om at han "var en død mann". Det vises videre til at det ble foretatt en rekke målrettede og livfarlige utfall mot Bs hals. Vitnet C var av den oppfatning at B kunne ha blitt drept om C ikke hadde kommet til stede.
Straffen settes til ubetinget fengsel i 3 år, slik statsadvokaten har nedlagt påstand om.
For så vidt gjelder drapsforsøket legges i skjerpende retning vekt på at tiltaltes handling lett kunne ha fått et dødelig utfall. Lesjonen på venstre side av Bs hals lå like ved hovedpulsåren. I skjerpende retning legges også vekt på at siktede har utvist et relativt fast forsett over noen tid og at handlingen ikke er utslag av en impuls hos ham. Det må også tas hensyn til at B i følge en fremlagt legeerklæring er blitt påført betydelige psykiske påkjenninger.
Ved bedømmelsen av forholdet som nevnt i tiltalens post II, må det i formildende retning legges vekt på tiltaltes tilståelse og at han bisto politiet i ytterligere opprulling av saken.
I straffen inngår resttiden på 48 dager fra avsoningen av den forutgående dom, jfr. fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3. I straffen fragår 191 dager for varetektsfengsel. Straffeloven §62 første ledd er anvendt ved straffutmålingen.
I medhold av straffeloven §35 tar lagmannsretten til følge påtalemyndighetens påstand om inndragning av de 3 golfkøller som ble brukt til forsendelse av det narkotikaparti som er nevnt i tiltalens post II.
Fornærmede har gjennom påtalemyndigheten fremmet krav om oppreisning etter erstatningsloven §3-5 første ledd bokstav a, begrenset oppad til 40000 kroner. Lagmannsretten er kommet til at det bør tilkjennes slik erstatning. Beløpet settes skjønnsmessig til 20000 kroner. Det er bl.a. tatt hensyn til handlingens grovhet, tiltaltes skyld og den virkning overgrepet har hatt for fornærmede. I denne forbindelse vises til legeerklæring fra spesialist i psykiatri, dr. Finn R.I. Rønning. Av denne fremgår at B, som på forhånd hadde psykiske plager, er blitt påført betydelige og langvarige merbelastninger.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dommen enstemmig.
Slutning :
1. A, født xx.xx.1960 dømmes for forbrytelser mot straffeloven §233 første ledd jfr. §49 og loven §162 første og annet ledd jfr. femte ledd, alt sammenholdt med §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år. I straffen inngår resttid på 48 dager fra avsoningen av Tønsberg forhørsretts dom 16. november 1993. I straffen fragår 191 - etthundreognittien - dager for varetektsfengsel.
2. A dømmes til å tåle inndragning av 3 golfkøller, jfr. straffeloven §35.
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra i dag å betale til B 20000 - tjuetusen - kroner som erstatning for ikke-økonomisk skade.