LA-1994-782
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-02-01 |
| Publisert: | LA-1994-00782 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1994-00782. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet mot A. (Aktor: Statsadvokat Gunnar S. Andreassen Forsvarer: Advokat Odd HolckSteen, Arendal Bistandsadvokat: Advokat Wenche Høie, Arendal). |
| Forfatter: | 1. Førstelagmann Arne Christiansen, formann 2. Ekstraord.lagdommer Haakon Askildsen med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §207, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §5-3, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Statsadvokatene i Agder har 4. januar 1994 satt A under tiltale ved Agder lagmannsrett for forbrytelser mot
"I. Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha eller medvirke til at en annen har utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlaget er følgende forhold:
I tidsrommet 1988 - 3. mai 1990 i X, gned han ved flere anledninger fingrene i skrittet til B, født xx.xx.1976, førte fingre inn i skjeden hennes og slikket kjønnsorganet hennes.
II. Straffeloven §196 som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med noen som er under 16 år, eller medvirke til dette.
Grunnlaget er følgende forhold:
a. I tidsrommet f.o.m. 3. mai 1990 t.o.m. høsten 1991 i X, førte han ved flere anledninger fingre inn i skjeden til B, født xx.xx.1976 og slikket kjønnsorganet hennes.
b. I oktober 1991 desember 1991 X, hadde han ved flere anledninger samleie med B, født xx.xx.1976.
III. Straffeloven §207, 1. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med slektning i nedstigende linje.
Grunnlaget er følgende forhold:
Til tider og på steder som nevnt under pkt. I og II a) forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B.
IV. Straffeloven §207, 2. straffalternativ som bestemmer at det er straffbart å ha utuktig omgang med slektning i nedstigende linje, og den utuktige omgangen var samleie.
Grunnlaget er følgende forhold:
Til tid og på sted som nevnt under pkt. II b), forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B."
Det er i tiltalebeslutningen tatt forbehold om å nedlegge påstand om erstatning til B.
Lagmannsretten behandlet saken ved hovedforhandling i september 1994. Lagrettens kjennelse gikk da ut på at tiltalte ikke var skyldig etter tiltalen. Retten besluttet 8. september 1994 å sette lagrettens kjennelse til side og at saken skulle behandles på ny med nye dommere.
A er født xx.xx.1954. Han bor under adresse - - - - i Y. Han er for tiden sykemeldt. Før sykemeldingen arbeidet han som lærer. Han er separert. Han betaler bidrag for ett barn. Han mottar trygd med ca 8000 kroner pr. måned og får av dette utbetalt omkring 3800 kroner. Han har ingen formue utover en bil anskaffet med støtte fra trygdemyndighetene. Han oppgir å ha utdannelse som tekniker innen bygg og anleggsfag og som EDB-konsulent. Han er fritatt for militærtjeneste. Det er ikke fremlagt utskrift som viser om tiltalte tidligere er straffet. Han har nektet seg skyldig etter tiltalen.
Tiltalte ble første gang gift i 1973 eller 1974. Hans første kone hadde tre barn fra tidligere. I ekteskapet ble det født to barn, C i 1974 og B i 1976. Ekteskapet ble oppløst i 1980, og tiltalte overtok foreldreomsorgen for de to barna. Tiltalte ble gift på nytt i 1981 med D. I ekteskapet med henne er det ett barn, en sønn som er født i 1984. Ektefellene bodde først sammen i Nordland, men flyttet senere til X-distriktet, der de har bodd flere forskjellige steder. I desember 1990 flyttet C til fosterhjem etter uoverensstemmelser med faren og stemoren. I desember 1991 forlot B hjemmet og er senere plassert i samme fosterhjem som broren. Begge søsknene bor fremdeles i fosterhjemmet. Bakgrunnen var at hun overfor barnevernsmyndighetene i X hadde fortalt om seksuelt misbruk fra farens side. Tiltalte og D er nå separert og begge har flyttet til Y hvor de bor hver for seg. De har fremdeles et seksuelt samliv.
Lagmannsrettens flertall alle medlemmer med unntak av meddommer Daniel Danielsen finner bevist at tiltalte har forgått seg overfor B slik som beskrevet i tiltalebeslutningen. Da B var omkring 11 år begynte tiltalte å iaktta henne mens hun dusjet. Etterhvert begynte han å beføle henne på brystene og i skrittet både utenpå og innenfor klærne, og dette utviklet seg dithen at han masturberte henne, slikket henne i skrittet og stakk sin finger inn i hennes skjede. Han ba henne også ta hans penis i munnen, men dette nektet hun. På høstparten 1991 hadde han flere samleier med datteren, muligens opp mot 10 ganger. For øvrig foregikk overgrepene relativt hyppig i de år misbruket varte. I stor utstrekning skjedde overgrepene tidlig om morgenen på Bs rom før hun og de øvrige familiemedlemmer var stått opp. For fullstendighetens skyld bemerkes at lagmannsretten legger til grunn at tiltalte var klar over hva han foretok seg.
Flertallet har ved sin bevisvurdering særlig bygget på Bs forklaring og finner ikke rimelig grunn til å tvile på at hun sier sannheten. Hennes forklaring støttes særlig av vitneforklaringer fra klassevenninner i det aktuelle tidsrom og av uttalelser gitt av overlege i psykiatri, Bjarne Fløystad, som har hatt en lang rekke samtaler med B etter at saken ble anmeldt. Tiltaltes antagelser om at B er blitt forledet av C til å forklare seg uriktig og at anmeldelsen skyldes hevnmotiver hos B og C, finner flertallet lite sannsynlige. Heller ikke foreligger andre rimelige forklaringer som tilsier at B har forklart seg usant.
Mindretallet meddommer Daniel Danielsen finner det ikke tilstrekkelig bevist at tiltalte har opptrådt slik som beskrevet i tiltalen. Etter hans oppfatning foreligger rimelig tvil med hensyn til tiltaltes straffeskyld.
Det samme flertall som foran nevnt finner at straffen passende kan settes til ubetinget fengsel i 3 år. I skjerpende retning er tatt hensyn til at tiltalte har forgått seg overfor B mange ganger over flere år. Misbruket innebærer et grovt brudd på tillitsforholdet mellom far og datter, særlig fordi faren var Bs støtte ettersom hennes mor var bosatt annetsteds og forholdet til stemoren var anstrengt. Når det gjelder samleiene, må det telle i skjerpende retning at tiltalte ikke brukte preventiver, selv om han ikke hadde sæduttømming i hennes skjede.
Overgrepene har funnet sted uten regulær anvendelse av vold. Tiltalte har i kraft av sitt psykiske overtak som far kunnet få sin vilje. Det første samleie skyldes at han truet B med at hun ikke lenger fikk lov til å ha en ettermiddagsjobb dersom han ikke fikk sin vilje.
Bl.a. på bakgrunn av uttalelser fra dr. Fløystad må det antas at B er blitt påført vesentlige skadevirkninger av psykisk art når det gjelder alminnelig livsutfoldelse, bl.a. på det seksuelle område. Hun har konsentrasjonsproblemer og har ikke klart å gjennomføre noen form for skolegang etter grunnskolen. Det må antas at hun vil måtte trekkes med sine vanskeligheter i lang tid framover. På grunn av hennes vanskelige familiemessige bakgrunn er det imidlertid rimelig å anta at B i noen utstrekning ville hatt problemer selv om hun ikke hadde vært utsatt for farens overgrep. På den annen side må man tro at hennes vanskeligheter er blitt forsterket i vesentlig grad på grunn av de krenkelser hun er blitt påført.
I formildende retning legger flertallet vekt på at det er gått så pass lang tid som mer enn 3 år fra forholdet ble anmeldt og til saken nå kommer til pådømmelse. Det foreligger ikke opplysninger om at tidsforløpet i nevneverdig grad skyldes forhold som kan bebreides tiltalte.
Straffeloven §62 første ledd er anvendt ved straffutmålingen.
Mindretallet meddommer Daniel Danielsen kan tildels slutte seg til flertallets straffutmålingsbetraktninger, men finner at en straff av fengsel i 2 år er passende.
Statsadvokaten og bistandsadvokaten har nedlagt påstand om oppreisning til B etter skadeserstatningsloven §5-3 begrenset oppad til 150000 kroner. Den samlede rett er enig i at det bør idømmes oppreisning og finner at beløpet passende kan settes til 75000 kroner. Det er tatt hensyn til de omstendigheter ved de straffbare handlinger og til de virkninger disse har hatt for B, slik som foran beskrevet i begrunnelsen for utmåling av straff. Tiltaltes økonomiske situasjon er tillagt en underordnet betydning.
Saksomkostninger er ikke påstått og blir ikke idømt, jfr. straffeprosessloven §437 tredje ledd.
Dom:
A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelser mot straffeloven §195 første ledd 1. straffalternativ, §196, §207 1. straffalternativ og §207 2. straffalternativ, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 tre år.
Han dømmes videre til innen 2 to uker fra idag å betale 75000 syttifemtusen kroner til B som erstatning for ikke-økonomisk skade.