LA-1997-395

Instans:	Agder lagmannsrett - Dom
Dato:	1997-10-10
Publisert:	LA-1997-00395
Stikkord:	Strafferett
Sammendrag:
Saksgang:	Mandal herredsrett - Agder lagmannsrett LA-1997-00395 M og LA-1997-00807 M
Parter:	Ankende parter: A og B (Forsvarere: Advokat Ivar Sveen, Advokat Eirik Hansen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Erik Holmen).
Forfatter:	Lagdommer Per Holtar Evensen, ekstraord. lagdommer John Årseth, byrettsdommer Torje Torjesen, med lagrettemedlemmer
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, Våpenloven (1961) §33, §8, §28C, §28c, §317, §34, §35, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §348, Legemiddelloven (1992)

Statsadvokatene i Agder har 14. februar 1996 satt A født .. juli 1975, under tiltale ved Mandal herredsrett for overtredelse av

"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å ha medvirket til dette, og overtredelsen ansees som grov, særlig når det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som betemmer at bl.a. cannabis (hasjisj) og marihuana skal regnes som narkotika.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 1. juli 1995 på Vigeland i Lindesnes, oppbevart han 5,186 kilo hasjisj og 250 gram marihuana.

II. Straffeloven §162, første og femte ledd,

for ulovlig på ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller å ha medvirket til dette, jfr. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30. juni 1978 og Helsedirektørens narkotikaliste, som bestemmer at bl.a. cannabis (hasjisj) skal regnes som narkotika.

Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning til dette:

I perioden juli 1994 - juli 1995 i Lindesnes, solgte han tilsammen ca 100 gram hasjisj til C og D."

I tiltalebeslutningen var det anført at straffeloven §62 første ledd og §28c annet ledd får anvendelse, samt tatt forbehold om å nedlegge påstand om inndragning av kr 5000,- til fordel for statskassen, dette i medhold av straffeloven §34.

De samme statsadvokatene har 22. august 1996 satt A, E. født .. august 1975, og B, født xx.xx.1963, under tiltale ved samme herredsrett for overtredelse av

"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. cannabis (hasjisj) og marihuana skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

nr. 1 - A nr. 2 - E nr. 3 - B

Mandag 25. mars 1996 fra Danmark til Kristiansand, innførte de 2,012 kilo hasjisj og 378 gram marihuana.

II. Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a. marihuana skal regnes som narkotika.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

nr. 1 - A

b. Tirsdag 26. mars 1996 på bopel på Njervesanden i Lindesnes, oppbevarte han 4 marihuanaplanter.

III. Våpenloven §33, jfr. §8

som bestemmer at enhver som vil eie eller inneha skytevåpen skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

Grunnlaget er følgende forhold:

nr. 1 - A

Tirsdag 26. mars 1996 på bopel på Njervesanden i Lindesnes, var han uten tillatelse fra politimesteren i besittelse av en revolver type Colt kal. 38.

IV. Straffeloven §317 første ledd,

for å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling, eller å ha ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen, og som å yte bistand regnes blant annet det å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller la investere utbyttet eller gjenstand, fordring eller tjeneste som trer istendenfor utbyttet.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:

nr. 2 - E.

En gang i juni 1995, tok han imot ei rosemalt dør som var fravendt eieren ved tyveri eller underslag. Torsdag 29. juni 1995 på Vigeland i Sør-Audnedal, solgte han døra videre til F og G for kr 6500,-."

I tiltalebeslutningen var det for As vedkommende anført at straffeloven §62 første ledd får anvendelse for pkt. I, II b og III, og at tiltaltebeslutningen kom i tillegg til tiltaltebeslutningen av 14. februar 1996, samt tatt forbehold om å påstå revolveren nevnt under pkt. III inndratt i medhold av straffeloven §35.

Saken mot A og E som var satt under tiltale for ytterligere forhold, ble undergitt felles behandling ved Mandal heredsrett som 11. desember 1996 avsa dom. For As vedkommende lød domsslutningen slik:

"1. A, fnr. xx.xx.1975....., dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd jfr. 5. ledd, straffeloven §162 første ledd jfr. femte ledd og våpenloven §33 jfr. §8 til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 -seks -måneder. Dette som fellesstraff med resttid etter soning av dom på samfunnstjeneste avsagt av Mandal forhørsrett 07.12.1994, jfr. straffeloven §28c annet ledd. Straffeloven §62, første ledd og §63 annet ledd er gitt anvendelse. Ved soning gjøres fradrag for utholdt varetektsarrest med 138 -etthundreogtrettiåtte- dager.

Mengden med hasjisj som er solgt etter tiltale av 14.02.1996, pkt. II, reduseres til 50 gram.

2. Det foretas inndragning av kr 2500,-, - kronertotusenfemhundre 00/100-, hos A, jfr. straffeloven §34. Videre foretas det inndragning av 1 stk. Colt revolver, jfr. straffeloven §35."

Når det gjaldt saken mot B, ble denne utskilt og utsatt grunnet fagdommers inhabilitet. Saken ble behandlet separat etter at settedommer var oppnevnt, og den 23. mai 1997 avsa Mandal herredsrett dom med slik domsslutning:

"1. B, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. Til fradrag i straffen går 56 - femtiseks - dager for utholdt varetekt.

2. Han dømmes til å erstatte staten saksomkostninger med 5.000 - femtusen - kroner."

Saksforholdene og A og Bs personlige forhold fremgår av dommene.

A har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett. Hans anke gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt gjaldt post II i tiltalebeslutningen av 14. februar 1996 og post I i tiltalebeslutningen av 22. august 1996, subsidiært straffutmålingen. Mens anken vedrørende førstnevnte tiltalepost ble nektet fremmet i medhold av straffeprosessloven §321 annet ledd 1. punktum, ble anken forøvrig henvist til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd. B har påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett, og lagmannsretten har henvist hans anke som gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen, til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd.

Sakene mot A og B er undergitt felles behandling ved ankeforhandling som er avholdt i Tinghuset i Kristiansand 6., 7., 8. og 9. oktober 1997. A og B møtte sammen med sine respektive forsvarere, advokatene Ivar Sveen og Eirik Hansen, og begge avga forklaring. De erklærte seg ikke skyldig etter de tiltaleposter som behandles med lagrette. Det ble avhørt ni 9 vitner, herav ett pr. telefon. Forklaring avgitt av tre vitner ved bevisopptak ble opplest, og for øvrig skjedde dokumentasjon slik rettsboken viser.

Lagretten er for både A og B forelagt et hovedspørsmål overenstemmende med tiltalepost I i tiltalebeslutningen av 22. august 1996, samt et tilleggspørsmål om hvorvidt handlingen beskrevet i hovedspørsmålene er grov. Lagretten har besvart samtlige spørsmål med ja, og lagrettens kjennelse legges til grunn.

A blir etter dette å dømme for en overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd ved å ha innført 2,012 kg hasjisj og 378 gram marihuana fra Danmark, mens B blir å dømme for en overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, ved å ha medvirket til innførsel av den samme narkotika.

Etter straffeprosessloven §348 skal lagmannsretten for As vedkommende nå fastsette en felles straff for det forhold han nå er kjent skyldig i og de forhold han med endelig virkning ble kjent skyldig i ved Mandal herredsretts dom av 11. desember 1996, nemlig en overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd ved å ha oppbevart 5,186 kg hasjisj og 250 gram marihuana, to overtredelser av straffeloven §162 første og femte ledd ved å ha solgt 50 gram hasjisj og ved senere å ha oppbevart fire marihuanaplanter, samt en overtredelse våpenloven §33, jfr. §8 ved uten tillatelse til dette å være i besittelse av en Colt revolver.

I likhet med herredsretten har lagmannsretten funnet at den samlede straff passende kan settes til fengsel i 3 år og 6 måneder, og den skal for så vidt bemerke:

Når det gjelder innførselen av 2,012 kilo hasjisj og 378 gram marihuana, jfr. pkt. I i tiltalebeslutningen av 22. august 1996, legger lagmannsretten til grunn at A om kvelden den 24. mars 1996 tok ferge fra Kristiansand til Danmark der han ervervet nevnte narkotika som han tok med seg da han neste dag tok fergen tilbake til Kristiansand. Ved innseilingen til Kristiansand kastet A narkotikaen som var anbragt i en bag, overbord. Etter avtale som A hadde inngått med disse på forhånd, før avreisen til Danmark, skulle bagen med narkotikaen plukkes opp og tas hånd om av E og B. Det legges således til grunn at A var den umiddelbare gjerningsmann, mens det ikke vites hvem som finansierte innkjøpet eller hvem som skulle ha utbyttet av eventuelt salg av narkotikaen dersom denne ikke hadde blitt beslaglagt av tollvesenet kort tid etter at den var droppet fra fergen.

Om de forhold A med endelig virkning ble kjent skyldig i ved herredsrettens dom, har det ikke skjedd noen bevisførsel i lagmannsretten, hvorfor herredsrettens nærmere beskrivelse av disse legges til grunn. Forsvaret har ikke hatt bemerkninger til denne.

A domfelles nå for narkotikaforbrytelser som omfatter mer enn 7 kilo hasjisj og vel 600 gram marihuana. Disse alene betinger en lengre ubetinget fengselsstraff, dette av såvel almenpreventive som individualpreventive grunner. I straffskjerpende retning må det legges vekt på at de aktuelle kvanta etter sin størrelse tilsier at narkotikaen ikke alene er beregnet til eget bruk og representerer en aktuell og betydelig spredningsfare, jfr. det forhold at A også dommfelles for salg av hasjisj. Straffskjerpende er det også ansett at A som fra tidligere var domfelt to ganger for overtredelser av bestemmelser i legemiddelloven, forgikk seg påny mens han gjennomførte samfunnstjeneste, nemlig som angitt i tiltaltebeslutningen av 14. februar 1996, og atter påny etter at denne tiltale var uttatt. A er nå satt under tiltale for diverse mindre alvorlige lovovertredelser begått i tiden etter at han sist slapp ut fra varetekt.

A ble ved Mandal forhørsretts dom av 7. desember 1994 idømt 100 timers samfunnstjeneste med gjennomføring- og prøvetid på 5 måneder. Den subsidiære fengselsstraff ble satt til 5 måneder. Gjennomføringen av samfunnstjenesten ble avbrutt etter 24 timers tjeneste. Lagmannsretten har derfor bragt straffeloven §28C annet ledd til anvendelse og hensyntatt den ikke avtjente samfunnstjenesten ved utmålingen av foran nevnte fellesstraff.

Også straffeloven §62 første ledd er bragt til anvendelse, idet A domfelles for flere straffbare handlinger som hver for seg ville ha betinget fengselsstraff. As overtredelse omhandlet under pkt. II b og III i tiltaltebeslutningen av 22. august 1996 er antatt å ville ha medført bøtestraff dersom de hadde kommet til pådømmelse alene. I stedet for å idømme noen slik, har lagmannsretten i medhold av straffeloven §63 annet ledd ansett overtredelsene som straffskjerpende omstendigheter.

I formildende retning er det, foruten til As unge alder, særlig ved oppbevaringen av det relativt store hasjisjparti sommeren 1995, tatt et visst hensyn til at A neppe ville vært i stand til å gjennomføre de alvorligste narkotikaforbrytelsene uten at noen økonomisk sterkere hadde stått bak ham.

Den del av herredsrettens dom som gjaldt inndragning, er ikke påanket og er således rettskraftig. Når det gjelder B, legger lagmannsretten som før nevnt til grunn at han, før A reiste til Danmark for å hente narkotikaen den 24. mars 1996, hadde gitt E og A tilsagn om å ville bistå med å ta hånd om narkotikaen etter at denne av A var droppet utenfor Kristiansand neste dag. Dette tilsagn fulgte han også opp ved at han ble med E til det sted hvorfra denne skulle svømme ut og hente bagen med narkotikaen, ved at han, etter at E hadde gått av der, tok hånd om Es bil og kjørte fra stedet for senere å sitte i beredsskap for å hente E når denne kalte på ham pr. mobiltelefon, noe som også ble gjort. Ved å gi nevnte tilsagn medvirket B til planleggingen av narkotikainnførselen og derved til at denne ble gjennomført. Noen bevismessig dekning for at han var med på finansieringen av opplegget eller for at han skulle ha noe utbytte av dette, foreligger derimot ikke. Hans rolle er derfor ansett for å ha vært klart mer beskjeden enn As og Es. Lagmannsretten har imidlertid funnet at hans medvirkning var av slik art og betydning at den må medføre en ikke ubetydelig ubetinget fengselsstraff.

I likhet med herredsretten har lagmannsretten kommet til at fengselstraffen passende kan settes til 1 år.

Forsvareren har under henvisning til at B nå er i en rehabiliteringssituasjon, bedt om at B må bli idømt samfunnstjeneste. Hans forhold er imidlertid ansett for alvorlig til at denne anmodning kan imøtekommes, dette ikke minst av almenpreventive grunner. I tillegg kommer at B nettopp har påbegynt sin skolegang.

I skjerpende retning har lagmannsretten for Bs vedkommende sett hen til at han fra tidligere er straffedømt for tildels alvorlige forbrytelser fire ganger, til størrelsen av det aktuelle kvantum narkotika og den spredningsfare han derfor hadde bidratt til dersom opplegget hadde hadde vært vellykket. Noe spesielt å anføre i formildende retning er ikke funnet å foreligge.

Som aktor og forsvarerne er enige om, tilkommer A og B ved straffens soning fradrag med h.h.v. 138 og 56 dager for utholdt varetekt.

B som dengang var i lønnet arbeid, ble av herredsretten pålagt å dekke saksomkostninger med kr 5000,-. Han går nå på yrkesmessig attføring. Hensett til dette og til at både A som oppebærer en beskjeden sosialtrygd, og B nå må sone de idømte fengselsstraffer, har lagmannsretten funnet at ingen av dem bør ilegges saksomkostninger verken for herreds- eller lagmannsretten.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1975, dømmes for en overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks - måneder. Denne straff inkluderer straff for de forhold som ble endelig avgjort ved Mandal herredsretts dom av 11. desember 1996 og reststraff etter soning av dom på samfunnstjeneste avsagt av Mandal forhørsrett 7. desember 1994, jfr. straffeloven §28c annet ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd.

Ved straffens fullbyrdelse fragår 138 - etthundreogtrettiåtte - dager for utholdt varetekt.

2. B, født xx.xx.1963, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.

Ved straffens fullbyrdelse fragår 56 - femtiseks - dager for utholdt varetekt.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.