LA-1998-1576
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-02-19 |
| Publisert: | LA-1998-01576 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Skien og Porsgrunn byrett nr: 98-01509 - Agder lagmannsrett LA-1998-01576 M. |
| Parter: | Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Heidi Ysen). Ankemotpart: Den Offentlige Påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Anne Grøstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Erland Henrichsen. Lagdommer Per Holtar Evensen. Ekstraord. lagdommer Tor Berge |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §229, Skadeserstatningsloven (1969), §228, §232, §233, §60, §62, §63, Skadeserstatningsloven (1969) §1-1, §3-4, §3-5 |
Statsadvokatene i Vestfold og Telemark har den 21. august 1998 satt A under tiltale for overtredelse av
"I. Straffeloven §233 første ledd, for å ha forvoldt en annens død, ved at han lørdag 28. februar 1998 ca kl 21.00 i en bolig i - - -veien 7 i X i Y, stakk B en gang i brystet med en kniv slik at B fikk en 8-9 cm dyp stikklesjon som gikk ca 2 cm inn i hjerteposen, og døde kort tid etter av forblødning til hjerteposen.
II. Straffeloven §229, 1. straffalternativ, for å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han mandag 29. september 1997 ca kl 19.45 i krysset - - - på Z i Y, slo C en eller flere ganger i ansiktet med knyttet hånd, slik at C brakk nesebenet og fikk en lettere hjernerystelse.
III. Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme, ved at han torsdag 25. september 1997 på Æ i Y, slo C i ansiktet med knyttet hånd."
Den 20. oktober 1998 avsa Skien og Porsgrunn byrett dom slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.82, dømmes for overtredelse av straffeloven §233, første ledd, §229, 1. straffalternativ og §228, første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 6 - seks - år og 1 - en - måned.
Til fradrag i straffen går 235 - tohundreogtrettifem - dager for utholdt varetekt, jfr straffeloven §60.
2. A dømmes til å betale erstatning til D og E, - - - - -, med:
a. kr 67325,- - sekstisjutusentrehundreogtjuefemkroner -, for utgifter i anledning dødsfallet, jfr. skadeserstatningsloven §3-4, tredje ledd.
b. kr 100000,- - etthundretusenkroner - for ikkeøkonomisk tap (oppreisning), jfr. skadeserstatningsloven §3-5, annet ledd, jfr. første ledd."
A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder skyldspørsmålet for tiltalens post I, straffutmålingen og den idømte erstatning og oppreisning til fornærmedes foreldre.
Ved Agder lagmannsretts beslutning av 9. november 1998 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandlingen ble holdt i Tinghuset i Skien 15. til 19. februar 1999. Tiltalte møtte og forklarte seg. Han erklærte seg ikke straffeskyldig i henhold til tiltalen.
Det ble avhørt 22 vitner og mottatt forklaring fra rettsmedisinsk sakkyndig og rettspsykiatrisk sakkyndig. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom. Han har siden saken ble behandlet i byretten sittet i varetekt i Berg kretsfengsel.
Lagretten er forelagt sålydende spørsmålsskrift:
"1. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i å ha forvoldt en annens død, ved at han lørdag 28. februar 1998 ca kl 21.00 i en enebolig i - - -veien 7 i X i Y, stakk B en gang i brystet med kniv, slik at B fikk en 8-9 cm dyp stikklesjon som gikk ca 2 cm inn i hjerteposen, og døde kort tid etter av forblødning?"
Lagretten har besvart dette spørsmål med nei, og retten har lagt avgjørelsen til grunn. Lagretten ble deretter forelagt nytt spørsmålsskrift og stillet følgende nye spørsmål:
"1. HOVEDSPØRSMÅL:
Er tiltalte A skyldig i å ha skadet en annen på legeme eller helbred, ved at han lørdag 28. februar 1998 ca kl 21.00 i en enebolig i - - - i X i Y, stakk B en gang i brystet med en kniv, slik at B fikk en 8-9 cm dyp stikklesjon som gikk ca 2 cm inn i hjerteposen?
2. TILLEGGSSPØRSMÅL:
Hadde legemsbeskadigelsen i spørsmål 1 til følge at B døde?
3. TILLEGGSSPØRSMÅL:
Utførte A legemsbeskadigelsen i spørsmål 1 med kniv eller annet særlig farlig redskap?"
Lagretten har svart ja på de nye spørsmålene og lagmannsretten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen.
Tiltalte A blir således å dømme for forbrytelse mot straffelovens §229, 3. straffalternativ, jfr. straffelovens §232.
Det har vært judisiell observasjon av A. Konklusjonen er at han ikke var sinnsyk hverken ved gjerningstidspunktet eller på tidspunktet for undersøkelsen. Ei heller led han av bevisstløshet eller sterkt nedsatt bevissthet.
Lagmannsretten - de tre juridiske dommere, lagrettens ordfører og de tre uttrukne lagrettemedlemmer - legger følgende til grunn for straffutmålingen:
Lørdag den 28. februar 1998 om kvelden var tiltalte på en ungdomsfest i et privathjem i - - - i X i Y. På festen var det 20 - 30 ungdommer, herunder også fornærmede B. Ca. kl 21.00 gikk tiltalte ned i gangen i 1. etasje. Han ba en kamerat gå opp og hente B slik at de kunne gjøre opp. Beskjeden ble gitt og B gikk ned til tiltalte. Der tok de tak i klærne til hverandre. Umiddelbart etterpå kom knivstikket da tiltalte stakk B en gang i venstre siden av brystet med en kniv slik at B fikk en 8-9 cm dyp stikklesjon som gikk ca 2 cm inn i hjerteposen og hjertemuskelen. Som en følge av knivstikket døde B som nettopp hadde fylt 17 år, få minutter senere.
Tiltalte har forklart at det på forhånd hadde vært et spent forhold mellom ham og fornærmede fordi tiltalte var blitt beskyldt for å ha stjålet en mopedramme fra en av fornærmedes kamerater. Det hadde imidlertid før knivstikkingen nede i gangen ikke vært noen konfrontasjon eller uoverenstemmelse mellom tiltalte og fornærmede.
Det legges således til grunn at fornærmede ikke hadde fremprovosert knivstikket, eller at det i situasjonen var noe som skulle tilsi at tiltalte verget seg mot noe. Knivstikkingen kan bare forklares med tiltaltes innestengte aggresjon og angst.
I en sak som denne hvor tiltalte dømmes for legemsbeskadigelse med døden til følge på en jevnaldrende, gjør almenpreventive hensyn seg særlig gjeldende. Knivstikkingen var ikke første gang tiltalte utøvet vold jfr. de øvrige forhold i tiltalen. Knivstikket fremstår ikke som noen impulshandling. Han hadde tatt med seg kniv på festen for å skremme med dersom det skulle bli bråk og noen ville forsøke å ta ham. Det var imidlertid han selv som fremkalte konfrontasjonen med fornærmede.
Det eneste formildende i saken er tiltaltes unge alder sammenholdt med vanskelige oppvekstvilkår. Dette må imidlertid tillegges vesentlig vekt. En så ung lovovertreder trekkes ikke til ansvar på samme måte som voksne. Straffen fastsettes etter dette til fengsel i 3 år.
Straffelovens §62 første ledd er iakttatt.
Det er nedlagt påstand om at A i medhold av skadeserstatningslovens §3-4 tredje ledd skal pålegges å betale erstatning for økonomisk skade til B sine foreldre med kr 67325,-, og om at de samme blir tilkjent erstatning (oppreisning) med kr 100000,- i medhold av skadeserstatningslovens §3-5 annet ledd, jfr. første ledd.
Under henvisning til at A domfelles etter straffelovens §229, 3. straffalternativ, og ikke etter straffelovens §233 første ledd, har forsvareren stillet spørsmål ved om det overhodet er adgang til å pålegge ham å betale erstatning (oppreisning) etter skadeserstatningslovens §3-5. Denne bestemmelse er nemlig bare anvendelig dersom den aktuelle skade er forvoldt forsettlig eller grovt uaktsomt.
Lagmannsretten, de tre fagdommerne, anser det klart at den her forvoldte skade, B død, skyldes en uaktsomhet fra As side som i relasjon til skadeserstatningslovens §3-5 må anses som grov. Betingelsene for å tilkjenne erstatning (oppreisning) er da til stede, og et oppreisningsbeløp er funnet å kunne tilkjennes. Etter en samlet vudering har retten kommet til at beløpet bør settes til kr 60000,-. Det er også i denne forbindelse sett hen til As unge alder, jfr. skadeserstatingslovens §1-1.
Når det gjelder spørsmålet om erstatning etter skadeserstatningslovens §3-4 tredje ledd, har A gjennom sin forsvarer gitt utrykk for at han, dersom betingelsene for å ilegge ansvar er til stede, ikke har noe å innvende mot størrelsen av det krevede beløp på kr 67325,-.
Retten går av denne grunn ikke nærmere inn på enkelthetene i erstatningsbeløpet som i sin helhet kan sies å gjelde utgifter til gravferd og andre utgifter. At betingelsene for å pålegge A erstatningsansvar etter skadeserstatningslovens §1-1, jfr. §3-4 tredje ledd er til stede, er ikke funnet tvilsomt. Etter en samlet vurdering er retten blitt stående ved at A bør pålegges å erstatte beløpet helt ut.
Lagmannsretten, dens fagdommere, dømmer etter dette A til å betale erstatning for økonomisk skade og erstatning (oppreisning) med henholdsvis kr 67325,- og kr 60000,- til D og E.
Saksomkostninger er ikke påstått og ilegges ikke.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I. A født xx.xx.82 dømmes for overtredelse av straffelovens §229 3. straffalternativ jfr §232 og de forhold som er endelig avgjort ved Skien og Porsgrunn byretts dom av 20. oktober 1998, alt sammenholdt med straffelovens §62 første ledd, til fengsel i 3 - tre - år. Til fradrag i straffen går 357 dagers utholdt varetekt.
II. A dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til D og E erstatning for utgifter med kr 67325,- - sekstisjutusentrehundreogtjuefemkroner - og oppreisning for ikkeøkonomisk tap med kr 60000,- - sekstitusenkroner -.
III. Saksomkostninger ilegges ikke.