LA-1998-1759
| Instans: | Agder lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-12-30 |
| Publisert: | LA-1998-01759 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Holt herredsrett nr: 97-1998 - Agder lagmannsrett LA-1998-01759 K. |
| Parter: | Kjærende part: Minisalongen v/Henny Hansen (v/Advokat Per J. Hanisch). Kjæremotpart: Louise Dybdahl (v/Advokat Bjørn Stormyr). |
| Forfatter: | Førstelagmann Arne Christiansen, lagdommerne Steinar Thomassen, Dag Bugge Nordén |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §179, §180 |
Saken gjelder saksomkostninger i søksmål om oppsigelse i arbeidsforhold. Søksmålet ble reist av Louise Dybdahl mot Minisalongen v/Henny Hansen ved Holt herredsrett, som 7. mai 1998 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Minisalongen v/Henny Hansen dømmes til å betale erstatning til Louise Dybdahl med kr 15.000 - femtentusen kroner -.
2. Minisalongen v/Henny Hansen dømmes til å betale saksomkostninger til Louise Dybdahl med kr 26500,- - tjuesekstusenfenhundre kroner."
Det bemerkes at det i stevningen var nedlagt påstand om erstatning etter rettens skjønn begrenset oppad til 150.000 kroner. Herredsrettens omkostningsavgjørelse ble truffet under henvisning til første ledd i tvistemålslovens §172, bestemmelsen som gjelder tilfeller der den ene part taper saken fullstendig.
Minisalongen v/Henny Hansen påkjærte herredsrettens omkostningsavgjørelse til Agder lagmannsrett, som 23. juli 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og saken hjemvises forsåvidt til herredsretten til fortsatt behandling.
2. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten utsettes til avgjørelse som avslutter saken."
Lagmannsretten begrunnelse for opphevelsen var at tvistemålslovens §174 skulle vært anvendt ved avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet. Erstatningskravet var sammensatt av to komponenter, erstatning for inntektstap og oppreisning for ikkeøkonomisk skade. Saksøkeren var ved dommen bare tilkjent oppreisning, og saksøkte kunne derfor ikke anses å ha tapt saken fullstendig i forhold til §172. Lagmannsrettens kjennelse ble av Louise Dybdahl påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som 9. september 1998 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Louise Dybdahl til Minisalongen v/Henny Hansen 1500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Herredsretten traff ny avgjørelse i saksomkostningsspørsmålet ved kjennelse 16. november 1998, som har slik slutning:
"1. Minisalongen v/Henny Hansen dømmes til å betale saksomkostninger til Louise Dybdahl med kr 26.500 - tjuesekstusenfemhundre -.
2. Minisalongen v/Henny Hansen dømmes til å betale saksomkostninger til Louise Dybdahl for lagmannsrettens og herredsrettens behandling av saksomkostnigsspørsmålet med kr 4.000 - firetusenkroner.
3. Begge beløp forfaller til betaling innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen."
Ved slutningens pkt. 1 har herredsretten bygget på tvistemålslovens §174 annet ledd. Ved avgjørelsen under pkt. 2 har herredsretten anvendt tvistemålslovens §180 første ledd forsåvidt gjelder omkostningene for lagmannsretten og §172 første ledd forsåvidt gjelder omkostningene for herredsretten. Det bemerkes at herredsrettens nye omkostningsavgjørelse skulle vært truffet i doms form, men dette forhold er uten reell betydning for saken.
Minisalongen v/Henny Hansen har påkjært herredsrettens nye omkostningsavgjørelse til Agder lagmannsrett. Kjæremålet gjelder slutningens pkt. 1 samt pkt. 2 forsåvidt angår saksomkostninger for lagmannsretten.
Når det gjelder slutningens pkt. 1 anføres som begrunnelse at herredsretten ensidig har lagt vekt på at oppsigelsen var begrunnet med at arbeidstakeren urettmessig hadde foretatt uttak av lønn fra kassa, en beskyldning retten ikke fant grunnlag for i sin dom. Oppsigelsen var imidlertid også grunngitt og knyttet til andre forhold som gjelder illoyalitet mot arbeidsgiver overfor kunder. Det anføres at retten ikke har lagt tilstrekkelig vekt på det faktum at oppsigelsen ble trukket tilbake. Kjæremålserklæringen går også inn på forhold som gjelder realiteten i herredsrettens dom og som det ikke er nødvendig å vurdere nærmere ved avgjørelsen av det foreliggende kjæremål.
Det gjøres videre gjeldende at herredsretten feilaktig har tilkjent motparten saksomkostninger for lagmannsretten i det tidligere kjæremål, til tross for at dette kjæremål gikk henne imot. Det vises til at Høyesteretts kjæremålutvalg ila henne saksomkostninger som påløp for kjæremålsutvalgets behandling av kjæremålet mot lagmannsrettens kjennelse.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Holt herredsretts kjennelse datert 16.11.1998 i sak 198/97 A oppheves.
2. Louise Dybdahl idømmes saksomkostninger som passende kan settes til kr 2500,- med tillegg av rettsgebyr."
Louise Dybdahl har tatt til gjenmæle. Hun tiltrer fullt ut herredsrettens begrunnelse for å anvende tvistemålslovens §174 annet ledd i forhold til pkt. 1 i slutningen i den påkjærte kjennelse. Denne bestemmelsen gir retten en betydelig grad av fritt skjønn som ikke kan overprøves av lagmannsretten. Det er nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Minisalongen v/Henny Hansen dømmes til å betale til Louise Dybdahl saksomkostninger for Lagmannsretten med kr 2000,-."
Lagmannsretten skal innledningsvis bemerke at dens kompetanse til å etterprøve herredsrettens avgjørelse er begrenset etter tvistemålslovens §180 annet ledd. Lagmannsretten kan bare prøve om herredsrettens avgjørelse er avgjort i strid med loven, herunder om herredsretten har utøvet et skjønn som ligger innenfor lovens rammer. Lagmannsretten kan ikke prøve herredsrettens fakultative skjønn - d.v.s. om saksomkostninger burde vært tilkjent hvor avgjørelsen beror på et skjønn - medmindre skjønnsutøvelsen fremtrer som vilkårlig eller klart urimelig. Hvis saken er avgjort ved dom, er lagmannsretten bundet av herredsrettens bedømmelse av bevisene i saken.
Herredsretten har begrunnet anvendelsen av tvistemåslovens §174 annet ledd i forhold til slutningen pkt. 1 på denne måten:
"Tvml. §174 annet ledd gir imidlertid retten adgang til å gjøre unntak fra denne hovedregelen i første ledd, slik at det helt eller delvis kan pålegges en part å betale motpartens saksomkostninger.
Bestemmelsen nevner tre momenter som særlig kan begrunne unntak fra hovedregelen i første ledd, men også andre momenter enn de som særskilt er nevnt kan vektlegges.
Det tredje alternativet bestemmelsen nevner særskilt er at omkostninger kan pålegges den ene part dersom det fremgår av omstendighetene at rettssaken er voldt ved de tvistepunkter hvori han har tapt.
Av saksforberedelsen fremgår at arbeidsgivers beskyldning mot arbeidstaker om urettmessig uttak av lønn fra kassa var et helt sentralt tvistepunkt.
Bevisføringen under hovedforhandlingen bekreftet dette, og rettens klare inntrykk var at dette var hovedårsaken til søksmålet. Såfremt arbeidsgiver hadde trukket tilbake denne beskyldningen, er det grunn til å tro at tvisten ikke ville blitt bragt inn for retten.
De andre forhold som også ble trukket inn i saken, var av underordnet betydning i forhold til beskyldningen om urettmessig uttak av kassa. Disse forholdene kan heller ikke ha medført vesentlig medarbeid i tillegg til spørsmålet om urettmessig uttak av kassa.
Når saksøkte ikke fikk medhold i denne anførselen, er dette derfor et tilstrekkelig grunnlag for å kunne benytte unntaksregelen i tvistemålslovens §174 annet ledd.
Retten vil i tillegg vise til at arbeidgiver under ansettelsesforholdet har opptrådt klanderverdig i forhold til Louise Dybdahl, ved de svært uregelmessige lønnsutbetalingene. Når hun etter en slik praksis beskylder arbeidstaker for urettmessig uttak av kasse, har arbeidstaker hatt berettiget grunn til å få en rettslig prøving av beskyldningene rettet mot henne, og derved av oppsigelsens saklighet. At hun i denne situasjonen skal bli sittende med et økonomisk tap som følge av at hun må dekke egne saksomkostninger, fremstår da som et urimelig resultat.
Dette er et moment som også må kunne vektlegges i forhold til unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd."
De forhold som er trukket frem i det her refererte ligger innenfor området for hva det er anledning til å legge vekt på ved avgjørelsen av om tvistemålslovens §174 annet ledd skal komme til anvendelse. Lagmannsretten tilføyer at det forhold at herredsretten kom til at det ikke var saklig grunn til oppsigelse, i seg selv kan være grunnlag for å anvende §174 annet ledd til gunst for Louise Dybdahl. Hvorvidt adgangen til å anvende §174 annet ledd bør brukes av herredsretten, kan ikke lagmannsretten overprøve. Lagmannsretten er videre avskåret fra å overprøve det faktum herredsretten har lagt til grunn, herunder herredsrettens uttalelse om at beskyldningen om urettmessig uttak av lønn fra kassa var det sentrale tvistepunkt i saken.
Lagmannsretten finner ikke at herredsrettens avgjørelse av spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten i forbindelse med lagmannsrettens kjennelse 23. juli 1998, er i strid med loven. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tvistemåslovens §180 første ledd skal anvendes på forholdet. Den kjærende parts sammenligning med saksomkostningsavgjørelsen i Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 9. september 1998, der Louise Dybdahl ble ilagt saksomkostninger, er ikke treffende. Utgiftene ved den sistnevnte avgjørelse er forårsaket av Louise Dybdahls forgjeves kjæremål over lagmannsrettens kjennelse 23. juli. Utgiftene ved lagmannsrettens kjennelse er forårsaket av Henny Hansens kjæremål, og kjæremålet har ikke resultert i noen realitetsendring i omkostningsavgjørelsen i herredsrettens dom 7. mai.
Det nærværende kjæremål har vært forgjeves, og Henny Hansen bør erstatte Louise Dybdahls omkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Erstatningen fastsettes i samsvar med oppgave til 2.000 kroner. Lagmannsretten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse i pkt. 2 i slutningen i den påkjærte avgjørelse vedrørende den nye behandling av omkostningsspørsmålet for herredsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. Minisalongen ved Henny Hansen plikter innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse å betale 2.000 - totusen - kroner til Louise Dybdahl som erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten.